Pileskjoldlus

Utseende

Hunnskjoldet er pæreformet, svakt velvet, hvitt til gråfarget og 2-2,5 mm langt. De rødfargete eggene overvintrer under skjoldet. Hannskjoldet er også hvitt, men med smal langstrakt form og bare 1 mm langt. De to avstøtte gulaktige larvehudene sitter festet i den spisse enden av skjoldene.

Skjold av begge kjønn kan sitte så tett at barken på grener og stammer ser helt hvit ut. Av og til finner man grener med overveiende hunnskjold, mens på andre grener er det hannskjoldene som dominerer.

Vertplanter

Pileskjoldlus er svært vanlig på mange trær og busker, også i fjellet. Hos oss har sterke angrep særlig forekommet på rogn, osp, selje, lind, syrin og ikke minst blåbær.

Det første funn av pileskjoldlus hos oss ble gjort på ask i 1892. Den er funnet på følgende vertplanter: Alnus glutinosa (svartor), Alnus incana (gråor), Fraxinus excelsior (ask), Populus canadensis, Populus tremula (osp), Prunus padus (hegg), Ribes x cult. (rips), Salix caprea (selje), Sorbus aucuparia (rogn), Syringa reflexa (nikkesyrin), Tilia cordata (småbladlind), Vaccinium myrtillus (blåbær) og Vaccinium vitis-idaea.

Skadevirkninger

Sterke angrep på blad, grener og frukter (særlig rundt begeret) på blåbær har ofte ført til svært tidlig bladfall, sterkt røde grener og få bær.

Litteratur

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3), 4-25.

                       Oppdatert 20. januar 2009