NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.12.2018 13:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Kornbladlus

Kornbladlus

Sitobion avenae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & INGEBORG KLINGEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Sammen med havrebladlusa er kornbladlusa den viktigste bladlusarten som angriper korn i Norge. En tredje art, grasbladlus, opptrer av og til.

Kornbladlusa overvintrer som egg på gras. Bladlusene blir først tallrike etter aksskyting, og de sitter vanligvis i store mengder på aksene. Dette skiller kornbladlusa fra havrebladlusa som angriper kornet tidligere og sitter på de nederste bladene. Skadeterskel på korn (ved skyting): 60 % av stråene med bladlus.

  • Kornbaldlus i hveteaks (Tegning: H. Karlsen)
  • Kornbladlus i hveteaks (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Kornbladlus (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Kornbladlus på havre (Foto: A. Andersen, NIBIO)

Utseende

Kornbladlus blir 2-4 mm lang, noe større enn havrebladlus, og den har en mer langstrakt kroppsform. Kroppsfargen hos uvingete individer varierer fra gulgrønt til rødbrunt. Ryggrørene er svarte, og antennene er mørke og nesten like lange som kroppen. Beina har også mørke partier.

Utbredelse

Kornbladlus er utbredt i hele landet.

Vertplanter

Kornbladlusa lever på planter i grasfamilien. Av kornslagene angripes særlig hvete, dernest havre og i vesentlig mindre grad bygg.

Livssyklus

Kornbladlus har ikke obligatorisk vertskifte, men lever hele året på planter i grasfamilien. Arten overvintrer som befruktete egg. De svarte vintereggene legges på gras eller i kornstubb og klekkes så snart varmen kommer om våren. På korn og gras produseres flere generasjoner med både vingete og uvingete individer fra ubefruktete hunner som føder levende unger. Innslaget av vingete individer i sommergenerasjonen påvirkes av flere faktorer, bl.a. av tettheten av bladlus på plantene. Vingete bladlus sprer seg videre til nye planter.

Kornbladlus er nok tilstede i kornåkre i mindre antall allerede i juni, men de blir først tallrike i slutten av juli etter aksskyting. Bladlusene sitter i store mengder i aksene, men de kan også suge en del på de øverste bladene. Kornbladlus kan også overføre gul dvergsyke.

Om høsten induseres det ved kort dag og lavere temperaturer vingete hunner og hanner. De vingete hannene parer seg med en ny generasjon vingeløse hunner som så legger befruktete egg. Disse eggene overvintrer. Hele livssyklus foregår altså på grasplanter, så kornbladlus mangler altså obligatorisk vertskifte mellom en vintervert (vanligvis en treaktig plante) og en sommervert (vanligvis en urteaktig plante).

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Flere generasj.
Egg

Skadevirkninger

Kornbladlus gjør skade i korn etter aksskyting. De sitter og suger vesentlig i aksene eller på flaggbladet. Sugingen i grønne aks kan føre til dårlig utviklete kjerner eller fullstendig hvitaks. Honningduggen som bladlusene produserer, nedsetter fotosyntesen i kornplantene. Skaden blir størst i eller like etter blomstringen. Etter gulmodning gjør kornbladlus liten skade, og antall bladlus går raskt tilbake. Kornbladlus slipper seg lett til bakken når de blir forstyrret.  

Kornbladlus kan også overføre virussykdommen gul dvergsyke.

Bekjempelse

Bladlusene er utsatt for sykdommer, rov- og snylteinsekter. Blant sykdommene er det først og fremst sopp som dreper bladlusene i store antall når forholdene ligger til rette for det. I USA har man derfor hatt suksess med å varsle forekomsten av soppen Neozygites fresnii i bomullsbladlus. Når denne soppen er til stede, blir dyrkerne anbefalt ikke å sprøyte med kjemiske insektmidler fordi soppen gjør jobben. Nyttesoppen påvirkes sannsynligvis negativt av soppmidler, og redusert bruk kan også være med på å hjelpe denne soppen. Et framtidig system for varsling av nyttesopp kan gjøre dyrkere mer sikre på om de virkelig bør sprøyte eller om nyttesoppen kan gjøre jobben.

Blant rovinsekter som dreper bladlus i korn, kjenner vi både marihøner, løpebiller, kortvinger, samt larver av blomsterfluer og gulløyer. Også edderkopper spiser bladlus. Videre kan bladlussnylteveps, som lever som parasitter inne i bladlusene, redusere bestanden av bladlus. For å unngå å drepe nyttedyrene, er det viktig ikke å sprøyte med for bredspektrede insektmidler.

Forekomst og varsling i Norge

Det er mange forhold som påvirker utviklingen av bladlus, og både klima og naturlige fiender (nyttedyr og nyttesopp) er viktige faktorer. For å få en mer nøyaktig indikasjon på om bladlus i korn kommer til å gjøre skade, er det nødvendig med registrering av bladlus på plantene. Dette gjøres ved å registrere bladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). En teller antall bladlus per plante, eller så observerer en om det er bladlus eller ikke på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Skadetersklene som er i bruk ved sprøyting mot konbladlus er vist nedenfor.

Bruk av skadeterskel. Mot kornbladlus er det aktuelt å sprøyte når:

* Ved skyting dersom det i gjennomsnitt er over 3 bladlus per strå eller 60 % av stråene med bladlus.

* Ved avsluttende blomstring dersom det i gjennomsnitt er 10 bladlus per strå eller 90 % av stråene med bladlus.

* På melkestadiet dersom det i gjennomsnitt er over 15 bladlus per strå eller 95 % av stråene med bladlus.

Ved opptelling av kornbladlus regnes bare de bladlus med som sitter på flaggbladet og i akset.

Se for øvrig VIPS.

Bekjempelsesterskler brukes i Danmark

Skadedyrforsker Lars Monrad Hansen i Danmark opplyser at de nå bruker noe de kaller «bekæmpelsestærskler». Disse baserer seg på at det tar cirka syv dager fra dyrkeren får meldingen, til det blir sprøytet.

Veiledende bekjempelsesterskler i Danmark:

* Høsthvete og vårkorn fram t.o.m. vekststadium 73 ( tidlig melkemodent stadium): 40 % angrepne strå, dersom det ikke er behov for soppbekjempelse

* Høsthvete og vårkorn fram t.o.m. vekststadium 73 (tidlig melkemodent stadium): 25 % angrepne strå, dersom det samtidig er behov for soppbekjempelse

Bekjempelsestersklene er derfor lavere enn de tidligere skadetersklene og kan ikke direkte sammenliknes med de norske. I modellene regnes det med en kornpris på 1,50 kr/kilo, men en høyere kornpris, for eksempel 2,20 kr/kilo, gir ikke spesielt store utslag på tersklene. Prisene på skadedyrmiddel er betydelig lavere i Danmark enn i Norge.

Det er også utviklet en temperaturmodell, som ut fra antall døgngrader, med basis 3 grader, i april til medio mai, angir et forventet tidspunkt for første angrep (10 prosent angrepne strå) av bladlus i vårkorn og høsthvete. Prognosene blir løpende justert på bakgrunn av de aktuelle temperaturforholdene om våren. Verken i bekjempelsestersklene eller i prognosene er nytteorganismene tatt med som noen direkte faktor.

Litteratur

Andersen, A. 2003. Bladlus på korn. Grønn kunnskap e. Vol. 7 nr. 104.

                 Oppdatert 13. mars 2012

Bilder


Kornbaldlus i hveteaks (Tegning: H. Karlsen)


Kornbladlus i hveteaks (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Kornbladlus (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Kornbladlus på havre (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO