NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Potetbladlus

Potetbladlus

Macrosiphum euphorbiae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE & TORIL S. EKLO
OPPDATERT:
30. desember 2016

Potetbladlusa er et skadedyr på friland og i veksthus over hele landet. Den kan leve på mer enn 200 arter innen mer enn 20 plantefamilier. På friland kan den overføre virus, og er særlig et problem i dyrkingen av settepotet. Den er vektor for ca 100 forskjellige plantevirus. I veksthus kan potetbladlus føde levende nymfer hele året og forekommer på mange vertplanter. Den synes å være godt tilpasset utvikling ved kjølige forhold.

Utseende

Potetbladlusa har uvingete hunner som er 2,5 - 4 mm lange. Voksne lus og nymfer er gulgrønne, grønne eller rødaktige med en mørkere grønn stripe langs ryggen. Øynene er røde. Beina er lange og med mørke ledd. Antennene er like lange som kroppen og er lys gulbrune, men mørke mot tuppen. Pannetuberklene er svakt utviklet og har innsider som peker fra hverandre (divergerende gropform). Ryggrørene er sylindriske og har farge som kroppen eller lyst gulbrune. Haletappen har samme farge som kroppen og er langstrakt og tilspisset mot tuppen. Potetbladlus er kjent for å slippe seg lett ned fra plantene når de blir forstyrret.

Utbredelse

Potetbladlus forekommer på friland og i veksthus over hele landet.

Vertplanter

På friland finnes potetbladlus først og fremst på potet. De vanligste vertplantene i veksthus er Alstromeria, Hydrangea, Rosa, Senecio, Tulipa, salat, jordbær og bjørnebær. Potetbladlus kan forekomme på jordbær på friland, men er ikke et viktig skadedyr her.

Livssyklus

Potetbladlus hadde forholdsvis plutselig opptreden i Europa, og det er antydet at arten derfor kan være importert fra Nord-Amerika. Der er potetbladlus en vertvekslende art med roser som primærvert. Under europeiske forhold er livssyklus ikke helt klarlagt, men det er antatt at de europeiske rasene nå er uavhengig av denne vertplanten. Potetbladlus kan overvintre både som egg (”frilandsraser”) og voksne hunner (”veksthusraser”). I våre veksthus kan potetbladlus føde levende unger hele året.

Potetbladlus synes å være godt tilpasset utvikling ved kjølige forhold. Nedre grense for formering er under 5 ºC, men optimal temperatur for bestandsvekst er ca. 20 ºC.

Skadevirkninger

Potetbladlus finnes ofte i vekstpunkter og på unge blader. Voksne og nymfer suger plantesaft og nedsetter derfor vekstkraften hos vertsplantene. Klebrige ekskrementene (honningdugg) fra bladlusene, danner grobunn for svertesopper. Både honningdugg og soppangrep svekker plantenes funksjoner og ytre kvalitet. Potetbladlus kan også indirekte skade planter ved å overføre virus, både på potet på friland og på veksthusplanter.

Bekjempelse

Potetbladlus kan bekjempes med kjemiske eller biologiske midler. Systemiske midler er spesielt effektive mot bladlus, men husk at kjemiske midler kan skade eventuelle nyttedyr i kulturen. Snylteveps (Aphidius ervi) og gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) kan være effektive mot potetbladlus i veksthuskulturer.

Litteratur

Heie, O.E. 1994. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark. V: p. 205-208.

Stenseth, C. 1989. Bladlus på jordbær. Norsk landbruksforskning 3: p. 139-141.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisning ved NLH. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

Tambs- Lyche, H. 1950. Aphids on potato foliage in Norway. I: p. 31-33.

                     Publisert 19. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO