NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:09


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Salatbladlus

Salatbladlus

Nasonovia ribisnigri

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & TORIL SAGEN EKLO
OPPDATERT:
30. desember 2016
Salatbladlusa er grønn til gulgrønn bladlus, ofte med brune prikker eller striper på tvers. Det er en vertvekslende bladlus mellom Ribes-arter og arter i korgplante,- maskeblom,- og søtviefamilien. Den kan være et skadedyr i salat.

Utseende

Den er grønn til gulgrønn, sjelden rosa gjerne med brune prikker eller striper på tvers. Ytterste del av antenne samt ryggrør kan være mørke, også ytterste del av ledd på beina. Antennene er omtrent like lange som kroppen. Bladlusa er 2-3 mm lange.

Utbredelse

Salatbladlusa er en utbredt i Sør-Norge til Sogn og Fjordane.

Vertplanter

Arter av Ribes, som solbær, rips, stikkelbær og alperips, som primærvert og sekundærvert er innen korgplantefamilien (Asteraceae), maskeblomfamilien (Scrophulariaceae) og søtviefamilien (Solanaceae).

Livssyklus

Den har en holosyklisk livssyklus (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering). De overvintrer som egg på primærverten. Etter noen generasjoner flyr de over på sekundærverten gjerne i juni og flyr så tilbake i september-oktober til Ribes-artene. Salatbladlus kan fortsette sin livssyklus som nymfer og voksne individer i veksthus, dersom det er vertplanter og optimale vekstforhold i vintermånedene.

Skadevirkninger

Salatbladlus (voksne og nymfer) suger plantesaft og nedsetter derfor vekstkraften hos vertsplantene. Unge skudd på solbær, hagerips og stikkelsbær kan få innrullede blader om våren. Klebrige ekskrementer (honningdugg) fra bladlusene, danner grobunn for svertesopper, som svekker plantenes funksjoner og ytre kvalitet. Petunia kan spesielt være utsatt for dette.
De lever gjerne skjult dypt inni salathodet og vanskelig å oppdage før salathodet avblades.

Bekjempelse

Systemisk middel kan brukes i salat i veksthus, men det kan være til skade for nyttefaunaen. Finmasket insektnett eller fiberduk kan brukes som dekkmiddel over salatplanter på friland for å unngå angrep.

Litteratur

Serikstad, G.L., Bysveen, K., Holz, T. 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av salat. Bioforsk Tema, NR 17 Mai 2014.

Heie, O.E. 1994. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark. V: 59-61

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                            Publisert 19. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO