NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 16:51


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Kirsebærbladlus

Kirsebærbladlus

Myzus cerasi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNNHILD JAASTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Kirsebærbladlus er årviss i alle søtkirsebærdistrikt. Ho har eit stort reproduksjonspotensiale, og kan gjere stor skade på unge tre og på nye skot på eldre tre.

  • Kirsebærbladlus (Tegning: L. Hofsvang)
  • Kirsebærbladlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kirsebærbladlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utsjånad

Den vaksne kirsebærbladlusa er 1,8-2,6 mm lang og glinsande svart. Antennene er omlag like lange som kroppen. Pannetappane mellom antennene er små og avrundet. Indre og ytre del av antennene og beina er svarte. Ryggrøyra er svarte, lange og sylinderforma eller svakt koniske med tydeleg krage. Haletappen er trekanta eller kjegleforma med 6-9 hår. Nymfene er raudbrune til svarte.

Utbreiing

Austlandet. Sørlandet. Vestlandet.

Symptom

Skot
Ved sterke angrep kan skota verte forkorta og dei kan døy.

Blad
Angripne blad vert sterkt krølla med bladoversida ut. Blada krøllar seg med bladtuppen bøygd innover.

Frukter
Bladlusa kan vere i trea til ut i juni/juli, og ein kan finne lus på stilken og fruktene ved sterke angrep. Lusa skil ut honningdogg som gjer at stilken og fruktene vert klissete.

Skadeoptensiale
Kirsebærbladlus er årviss i alle søtkirsebærdistrikt. Ho har eit stort reproduksjonspotensiale, og kan gjere stor skade på unge tre og på nye skot på eldre tre.

Vertplanter

Søtkirsebær (Prunus avium) og surkirsebær (Prunus cerasus) er primærvertar og mange urteaktige planter er sekundærvertar, bl.a. maure (Galium), augnetrøst (Euphrasia) og veronika (Veronica).

Livssyklus

Kirsebærbladlusa overvintrar som egg ved knoppbasen. Egga klekkjer til stammødre rundt svellande knopp. Stammødrene føder levande, uvenga hoer som igjen føder levande, uvenga hoer osv. Fyrst i juni vert det fødd venga hoer som fyk over på sommarvertane (maure, augnetrøst og veronika). Ikkje alle fyk over på sommarvertane - nokon vert verande på søtkirsebær heile sesongen, men reproduksjonsevnen til desse vert redusert. På hausten vert det igjen født venga hoer, og desse fyk tilbake frå sommarvertane til søtkirsebær. Kirsebærbladlusa parar seg, og det vert lagt egg som overvintrar til neste vår.

Naturlege fiendar til kirsebærbladlus er nebbteger, marihønelarver, blomsterflugelarver, gullaugelarver, fleire parasitoider (snylteveps) og insektpatogene sopp i gruppa Entomophtorales.

Bekjempelse

Vegetabilsk olje mot egg like før klekking reduserar angrep av kirsebærbladlus. Kjemiske tiltak seinare i sesongen bør rettast mot uvenga nymfer/vaksne.

                             Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Kirsebærbladlus (Tegning: L. Hofsvang)


Kirsebærbladlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kirsebærbladlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO