NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.11.2024 03:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Humlebladlus

Humlebladlus

Phorodon humuli

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Humlebladlus har i visse perioder forekommet svært talrikt i plommehagene. Den er et viktig skadedyr i humledyrking, for eksempel i England. Humlebladlus har Prunus, særlig plomme og slåpetorn, som primærvert og humle (Humulus lupulus) som sekundærvert. Angrep på plomme fører til buklete og avfargete blader og kan føre til vekststagnasjon.

  • Humlebladlus (Tegning: L. Hofsvang)
  • Humlebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Humlebladlus (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)
  • Humlebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Utseende

Voksne humlebladlus har en spiss eggforma kropp og er 2-3 mm lange, nesten hvit, grønnaktig eller lysegrønn. De har grønne striper eller belter langs ryggen og sidene og dessuten korte grønne tverrstriper på ryggen. Antennene er kortere enn kroppen. Pannetappene mellom antennene er tydelige og er av samme lengde som andre antenneledd. Dette er et godt kjennemerke for humlebladlusa. Ryggrørene er rørformete og lange og lyse. Haletappen er relativt lang og smal med 6-8 hår. Nymfene er lyse som de voksne.

Utbredelse

Humlebladlus er registrert nord t.o.m. Nord-Trøndelag.

Vertplanter

Humlebladlus har Prunus, særlig plomme og slåpetorn, som primærvert og humle (Humulus lupulus som sekundærvert. Det var det hos denne arten en i 1849 først oppdaget at bladlus normalt har vertsveksling mellom primær- og sekundærverter.

Livssyklus

Arten overvintrer som egg på fruktgreiner og kvister hos plomme og de andre primærvertene. Eggene klekker i mai, og en ny vingeløs generasjon blir utviklet i juni. Vingete individer trekker over til humle i juli. Vingeløse bladlus kan reprodusere på primærverten helt til høsten, men de kan ikke produsere hanner. I august migrerer humlebladlus fra humle tilbake til plomme. Der blir det utviklet en ny generasjon som etter paring legger egg i oktober. Humlebladlus tiltrekker ikke maur.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Nymfe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Ved sterke angrep kan bladluskoloniene dekke mesteparten av bladundersiden. Det fører til bukling av bladplaten og til blek bladfarge, men ikke til tydelig krølling. Sterke angrep, som ofte forekommer i plommehager, ser ut å føre til vekststagnasjon og redusert fruktkvalitet. I humleproduserende land, er humlebladlus et alvorlig skadedyr i denne kulturen, fordi den skader fruktstandene.

Bekjempelse

De fleste nyttedyr som lever på bladlus angriper humlebladlus. Ved sterke angrep kan det være nødvendig å sprøyte. Systemiske bladlusmidler i svært lav dosering (1/10 dose) gir som regel effektiv virkning og virker ikke skadelig på de fleste nyttedyr.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

                            Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Humlebladlus (Tegning: L. Hofsvang)


Humlebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Humlebladlus (Foto: D.-R. Blystad Planteforsk)


Humlebladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO