NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 04:54


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Stor plommebladlus

Stor plommebladlus

Brachycaudus cardui

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
22. november 2019

I Norge lever stor plommebladlus fra høst til vår på plomme og slåpetorn (primærverter) og om sommeren og høsten på flere forskjellige arter i korgplante- og rubladfamilien (sekundærverter).

  • Stor plommebladlus (Tegning: L. Hofsvang)

Utseende

Den voksne bladlusa er 1,6-2,8 mm lang. Kroppen er lysegrønn, ofte litt rødaktig med skinnende svartflekket rygg. Antennene er som regel lengre enn halve kroppslengden. Ryggrørene er lange og smalner litt av mot enden. Haletappen er kort og rund med 6-8 hår.

Utbredelse

Stor plommebladlus er utbredt i kyststrøkene nord til Nord-Trøndelag.

Vertplanter

I Norge lever stor plommebladlus fra høst til vår på plomme og slåpetorn (primærverter) og om sommeren og høsten på flere forskjellige arter i korgplante- og rubladfamilien (sekundærverter).

Livssyklus

Tidligere ble stor plommebladlus regnet som mer vanlig i norske plommehager enn liten plommebladlus. I Norge lever stor plommebladlus fra høst til vår på plomme og slåpetorn (primærverter) og om sommeren og høsten på flere forskjellige arter i korgplante- og rubladfamilien (sekundærverter). Denne bladlusa forekom ikke vanlig på plomme i en landsomfattende undersøkelse i 1960-årene, men ble ofte funnet på sekundærvertene.

Det er sannsynlig at populasjonsstørrelsen svinger mye med årene. I 1993 blei det registrert vesentlig sterkere angrep av stor plommebladlus enn av liten plommebladlus i flere hager i Akershus, Vest-Agder og Hordaland.

Eggene klekker litt senere enn eggene til liten plommebladlus, som oftest tidlig i mai, rundt knoppsprett - grønn spiss stadiet. Stammødrene begynner å føde nymfer i månedsskiftet mai - juni, og en del av disse kan ofte utvikle seg til vingete bladlus. Ut på sommeren migrerer mange bladlus til sekundærvertene, men en del av populasjonen fortsetter ofte utvikle seg på plomme helt til høsten. Hannene ser ut å utvikle seg bare på sekundærvertene. I september - oktober migrerer bladlusene tilbake til primærvertene, og den eggleggende generasjonen begynner å produsere egg fra midten av oktober. Eggene blir lagt på greiner og skudd, ofte ved basis av knoppene.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Voksen
Egg

Skadevirkninger

På forsommeren lever bladlusene i kolonier på skuddtopper, og suger næring fra både skudd, bladstilker og blader. Angrepet som fører til bladkrølling, begynner som regel på fruktsporene, men utvider seg senere til unge skudd. Angrepet til stor plommebladlus kommer normalt litt senere enn for liten plommebladlus, og bladkrøllingen er gjerne litt svakere. Ofte foregår krølling på tvers av bladets lengderetning. Sterke angrep kan føre til at bladene dør, og at fruktene blir små eller faller av før modning.

Bekjempelse

Som tiltak mot liten plommebladlus, men stor plommebladlus vil normalt forekomme senere i sesongen enn liten plommebladlus.

Oljesprøyting kan brukes som tiltak mot overvintrende egg like før de klekker. Kjemiske tiltak kan rettes mot nymfer og voksne uten vinger. Aktuelle plantevernmiddel kan brukes i reduserte doser for flere arter av bladlus, sjekk derfor plantevernplan og etiketter før tiltak settes inn.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

 

                               Publisert 16. januar 2009

 

Bilder


Stor plommebladlus (Tegning: L. Hofsvang)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO