NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:37


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Eplebladgallelus

Eplebladgallelus

Dysaphis anthrisci

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Eplebladgallelus har vært en vanlig art i norske frukthager i lang tid. Arten overvintrer som egg på epletrærne, og i varme år kan den føre til økonomisk skade, særlig på eldre trær av Gravenstein.

  • Eplebladgallelus (Tegning: L. Hofsvang)
  • Skade av eplebladgallelus pÃ¥ epleblad (Foto: N. Trandem, NIBIO)

Utseende

Den voksne bladlusa er 2,2-2,8 mm lang med grå-blågrå kropp og er ofte dekket med lyst vokspudder. Antennene er omtrent halvparten av kroppslengden. Ryggrørene, som er mørke og svakt koniske, er vesentlig kortere enn hos rød eplebladlus. Haletappen er rund eller nærmest femkantet med 5-6 hår. Nymfen er lys rød-blågrå.

Utbredelse

Eplebladgallelusa er trolig vanlig utbredt i alle strøk med epledyrking sør for Trøndelag.

Vertplanter

Eplebladgallelusa har eple (Malus) som primærvert og hundekjeks (Anthriscus) som sekundærvert.

Livssyklus

Eplebladgallelusa overvintrer som egg under barkflak og i barksprekker, oftest på stamme og eldre greiner av eple. Eggene klekker tidlig, rundt knoppsprett, og nymfene begynner å suge på undersiden av bladene. Rundt tett klynge lever bladlusa i kolonier, ofte i nærheten av blomsterstandene. Denne bladlusarten har en relativt kort angrepsperiode hos eple, for kort tid etter avblomstring blir det utviklet vingete bladlus som trekker over til hundekjeks. Der utvikler arten flere generasjoner innen den migrerer tilbake til eple om høsten. Litt senere foregår paringen, og normalt blir eggene lagt i september.

 

 

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Nymfe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Sterkt infiserte blad får som regel typiske skadesymptom. Sugingen fører til melkehvite og oftest til sterkt røde flekker, som ved sterke angrep utvikler seg til store røde bladgaller, samtidig som bladene krøller seg nedover fra bladkanten. I kjølige år er angrepene svake, og det blir sjelden synlig skade. I varme år derimot kan skaden bli stor, særlig hos eldre eller ompodete trær av Gravenstein og visse andre eplesorter, og sprøyting er nødvendig. De fleste eplesortene våre får normalt liten eller ingen skade.

Bekjempelse

Eplebladgallelusa blir angrepet av de fleste rovinsekter som angriper andre bladlusarter i frukthagen.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

                     Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Eplebladgallelus (Tegning: L. Hofsvang)


Skade av eplebladgallelus på epleblad (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO