NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 18:31


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Hyllebladlus

Hyllebladlus

Aphis sambuci

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TORIL SAGEN EKLO
OPPDATERT:
29. mars 2020

Hyllebladlus kan finnes i store kolonier på hyll vår og sommer. De opptrer gjerne på unge skudd, men finnes også i blomstene. Dette kan gå sterkt ut over prydverdien til busken. Men hyll har også en matnyttig bruksverdi, da både blomster og bær kan brukes til saft og gelè. Det finnes sorter av hyll som er mer eller mindre motstandsdyktige mot lusa. Den er vertvekslende og blir besøkt av maur.

 

  • Hyllebladlus (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Hyllebladlus (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

På primærverten, hyll, er voksne lus mørkegrønne, nesten svarte eller mørkt brune, ofte med voksstriper på tvers av kroppen. Antennene har 6 ledd. Kroppen er 1,9-3,8 mm. 

På sekundærverten er lusene grønn/blågrønn uten voksstriper på tvers og kroppen er 1,4-3,1 mm. 

 

Utbredelse

Denne lusa er utbredt på østlig og vestlig del av landet.

 

Vertplanter

Primærvert er hyll (Sambucus spp.) og sekundærvert er mange slekter i familien Caryophyllaceae, samt Rumex obtusifolius og R. crispus, men også Capsella bursa-pastoris, Oenothera spp. og Saxifraga spp.

 

Livssyklus

På primærverten hyll danner den store kolonier rundt unge skudd på forsommeren. Deretter flyr den over på den del av planten som er nær jordoverflaten, og går videre ned på røttene på diverse urteaktige planter nevnt ovenfor. Sent på sommeren eller tidlig høst flyr de tilbake til primærverten.

 

Skadevirkninger

Buskene får et lite tiltalende utseende med alle disse mørke lusene i kolonier. Blomst,- og bærklaser blir svært klebrige og klissete. Busken kan også bli svært redusert.

 

Bekjempelse

Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stede sammen med skadedyret.

Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelse er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet. Lusa kan også spyles bort med vann med noe trykk eller vann blandet med grønnsåpe. Lus som har vertveksling flyr etter en tid over på sommerverten og trykket blir derfor ikke så stort på den enkelte planteart. Plantene får en pause før de igjen blir angrepet når lusa returnerer om høsten.

Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade. Se Plantevernguiden.no.

 

Litteratur

Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 17, pp 238-241. 

Blackman, R.L., Eastop, V.F. 2000. Aphids on the World's Crops. An Identification and Information Guide pp 238. 

Blackman, R.L., Eastop, V.F. 1994. Aphids on the World's Trees. An Identification and Information Guide pp 565.



                                 Publisert 16. januar 2009  

 

 

Bilder


Hyllebladlus (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Hyllebladlus (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO