NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 08.08.2022 07:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Betebladlus

Betebladlus

Aphis fabae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang Og Nina Trandem
OPPDATERT:
21. februar 2022

Den svarte betebladlusa overvintrer som egg på beinved og krossved og flyr over til bete og andre sommerverter i juni. Bladlusene suger plantesaft på bladene, noe som fører til at bladene krøller seg. I år med stor forekomst, finnes betebladlus på mange andre kulturplanter i tillegg til bete. Den kan spre virus i belgvekster og potet.

Utseende

Betebladlusa er 1,6-2,6 mm lang, svart eller mørk olivengrønn med små hvite voksflekker øverst på sidene. Antennene er ca. like lange som halve kroppslengden. Pannen mellom antennene er nærmest rett. De svarte, sylindriske ryggrørene er ca. 1 1/2 gang så lang som haletappen mellom ryggrørene. Betebladlusa kan lett forveksles med nærstående arter.

Utbredelse

Betebladlusa er utbredt nord til og med Nordland.

Vertplanter

Sommerverter: bete, bønner, spinat og mange urteaktige planter, særlig meldestokk og tistel. Vinterverter: beinved (Euonymus), krossved (Viburnum), og skjærsmin (Philadelphus).

Livssyklus

Betebladlus har obligatorisk vertskifte mellom sommer- og vinterverter. Befruktete egg overvintrer på vintervertene. De to første generasjonene om våren lever på vinterverten. Vingede individer flyr over på sommervertene i juni. Partenogenetiske generasjoner utvikles her fram til høsten, da hanner og hunner opptrer, og hunnene legger befruktede egg på vinterverten.

Skadevirkninger

Beter og bønner: Blader hvor betebladlusa sitter og suger, krøller seg og hemmes i den videre veksten. I frøkulturer sitter bladlusene i skuddtoppene. Betebladlus overfører flere virussykdommer på grønnsaker, og bønne kan være spesielt utsatt.

Veksthus: Om sommeren kommer vingete eksemplarer inn i veksthus og etablerer bladluskolonier på Chrysanthemum, Hibiscus m.fl. Arten gir ikke spesielle skadesymptom bortsett fra veksthemming.

Frukt og bær: Av og til kan det utvikle seg kolonier av denne bladlusarten på bladverket hos eple og pære, mest på grunnstammer og unge trær. Angrepene kan føre til bladkrølling og av og til vekststagnasjon. Den kan også forekomme på jordbær.

Bekjempelse

Kjemisk bekjempelse kan være aktuelt. Sent i sesongen er som regel mange naturlige fiender på plass, og bekjempelse er da unødvendig.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO