Bøkebladlus

Utseende

Vingeløse hunner er 2 - 3,2 mm lange (dvergformer om sommeren er mindre). Kroppen er lyst gulgrønn og er dekket av et ullent belegg av vokstråder. Antennene er litt kortere enn 0,5 ganger kroppslengden. Ryggrørene er poreformede og cauda er butt og avrundet. Hos de vingede hunnene er hode og bryst mørke. Bakkroppen er grønlig med mørke flekker på sidene og mørke tverrbånd på ryggsiden. Antennene er ca. 0,75 ganger kroppslengden.

Utbredelse

Bøkebladlus er vidt utbredt over det meste av verden hvor det finnes bøk. Siden 1945 har denne arten opptrådt som skadedyr på bøk fra tid til annen lokalt på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet, nord til Sogn og Fjordane.

Vertplanter

Bøkebladlus er et vanlig skadedyr på bøk (Fagus silvatica), og kan også gå på Parrotia persica.

Livssyklus

Bøkebladlusa lever hele sitt liv på bøk. Svarte egg legges på greinene om høsten, og disse klekker tidlig om våren. Bladlusene danner vokskledte kolonier på bladundersiden og på unge skudd, og den største bladlustettheten finnes gjeme tidlig på forsommeren. Etter et par vingeløse generasjoner dannes det vingede individer som flyr til nye bøketrær i nærheten, og slik spres angrepet. Midt på sommeren dannes det dvergformer som går inn i en dvaletilstand før kjønnede individer dannes. Koloniene dør ut når vintereggene er lagt.

Skadevirkninger

Bøkebladlusa foretrekker unge blad og skudd. Til og med frøbladene på småplanter kan angripes. Infiserte blader blir ofte bøyd nedover fra midtnerven slik at de ser ut som en hvelvet båt. Bladene visner og blir brune rundt kanten og mange blader dør for tidlig. Bladverk og skudd blir dekket av voksull, og bladlusene skiller ut honningdugg som fører til et klissent belegg på bladverk og på gjenstander som måtte befinne seg under trærne, slik som hagebenker, biler, etc. Honningduggen gir grobunn for svertesopper, noe som fører til nedsatt fotosyntese og skjemmende bladverk. Bøkebladlusa kan gjøre alvorlig skade på småplanter i planteskoler og på hekker. Etablerte trær får skjemmet bladverk og kan svekkes ved gjentatte sterke angrep.

Bekjempelse

Bekjempelse er mest aktuelt på småplanter i planteskole, nyetablerte trær og hekker. Plantene bør overvåkes nøye tidlig om våren, og sprøytes med et middel mot bladlus ved første tegn til angrep. Systemiske midler har bedre virkning enn kontaktmidler. Velg fortrinnsvis et middel som er skånsomt mot nyttedyr.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Fløistad, I.S. 2004. Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 144 pp.

                     Publisert 15. juni 2011