NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.07.2024 14:28


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Gallebladlus        Spiralgallelus

Spiralgallelus

Pemphigus spirothecae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Toril Sagen Eklo
OPPDATERT:
29. mars 2020

Spiralgallelus er en nær slektning av salatrotlus (Pemphigus bursarius), men spiralgallelusa gir ikke økonomisk skade på salat eller andre matplanter. Den har poppel som vertplante og danner her spiralformete grønne, røde eller gulaktige galler på bladstilken, som klart skiller seg fra gallene til salatbladlusa.

 

Utseende

Vingede voksne hunner har grønn kropp med voks/pudderbelegg, 6 ledd i antennene. Ryggrørene er som små porer. Lusa er 1,9-2,2 mm.

 

Utbredelse

Sørlige del av landet til Telemark.

 

Vertplanter

Vertplanter er svartpoppel (Populus nigra), pyramidepoppel (P.italica) eller balsampoppel (P.balsamifera).

 

Livssyklus

Overvintrer som sexualform på stammebark og på greiner. Bladlusa suger næring i det vesentlige av plantenes silvev. Samtidig med næringsopptaket injiserer bladlusene stoffer som kan endre plantenes vekst og metabolisme. De injiserte stoffene er giftige og har ofte større betydning for plantene enn det bladlusene fjerner ved næringsopptaket. Angrepsstedet kan få lokale misdannelser, som i form av galler. Bladlusa utvikler seg videre inne i gallene ut over sommeren. På sensommer og om høsten dannes vingede hunner, som forlater gallene og overvintrer som nevnt ovenfor. Gallene kan fortsatt ha levende bladlus så sent som november. De har i alt tre til fire generasjoner på poppel.

 

Skadevirkninger

På grunn av injeksjonen etter sug av bladlusa dannes det spiralformede galler på bladstilkene i løpet av sommeren.

 

Bekjempelse

Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stede sammen med skadedyret.

Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelsen er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet.

Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade. En bekjempelse med et kjemisk skadedyrmiddel kan foretas tidlig, dvs. ved knoppsprett.


Se Plantevernguiden.no

 

Litteratur

Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 9, pp 187-188

Blackman, R.L., Eastop, V.F. 1994. Aphids on the World's Trees. An Identification and Information Guide pp 812

 

                             Publisert 16. januar 2009

 

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO