NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:52


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Gallebladlus        Salatrotlus

Salatrotlus

Pemphigus bursarius

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Salatrotlus er gulhvit og har hvite bomullslignende vokstråder på bakkroppen. Den gjør skade ved å suge på røttene på salat, både i veksthus og på friland. Salatrotlus har vertveksling med poppel, hvor den overvinter som egg, og hvor de første generasjonene av bladlus om våren danner galler på bladstilkene.

Utseende

Uvinget vivipar hunn er ca 2 mm lang. Kroppen er gulhvit voksbelagt. Bakkroppen er uten ryggrør men med hvite bomullslignende voks­tråder. Salatrotlusa har korte antenner.

Utbredelse

Salatrotlus er utbredt på Østlandet.

Vertplanter

Salatrotlus er holosyklisk, dvs. den veksler med kjønnet og ukjønnet formering, og det er befruktete egg som overvintrer. Den er vertvekslende mellom poppel som primærvert (Populus nigra, Populus italica) og salat som sekundærvert. Andre sekundærverter er diverse urter, særlig innen korgplantefamilien (Compositae), for eksempel innen slektene Crepis, Lactuca, Lapsana, Sonchus, Taraxacum og Tussilago.

Livssyklus

Utendørs foregår overvintring som egg på primærverten. Eggene klekker ved knoppsprett om våren. Første generasjon bladlus (stammødre) oppsøker straks bladstilkene hvor de injiserer stoffer som fører til galledannelse (se figur). Stammoren oppholder seg i gallen hele levetiden frem til siste halvdel av juli. I første del av juni (Østlandsforhold) er stammoren voksen og starter reproduksjonen. Alt avkom blir vingete vivipare hunner som emigrerer til sekundærverten. Størsteparten av de vingete emigranter forlater primærverten i juli. Hver emigrant føder 6 - 25 nymfer enten på selve plantene eller jordoverflaten. Nymfene, som søker ned i jorda og etableres på røttene, utvikles til uvingete hunner som føder levende avkom. I løpet av vekstsesongen kan det utvikles flere generasjoner på sekundærvertens røtter. Følgelig øker bestanden og angrepet utover høsten. Ved helårsdyrking av salat i veksthus kan angrep pågå hele året. I frostfri jord kan dessuten uvingete vivipare hunner overleve opptil 50 uker (4 °C) til 14 uker (12 °C) uten vertplanter og næring.

På sekundærverten dannes vingete hunner først når bestanden har nådd en bestemt størrelse. Disse hunnene føder nymfer som blir hanner eller eggleggende hunner, og disse aksepterer bare primærverten for reproduksjon. Det foregår således ingen spred­ning med vingete bladlus mellom sekundærvertene. Når seksualformene er voksne foregår paring og egglegging. Eggene plasseres godt beskyttet i barksprekker og dekkes med voksbelegg.

Skadevirkninger

Salatbladlus gjør skade ved å suge på røtter av salat. Det er lett å se den blåhvite voksen som salatrotlusa skiller ut på de angrepne røttene. Rotsystemets funksjon reduseres, og angrepene ytrer seg ved nedsatt vekst eller plantevisning. Størst betydning har angrepene i veksthus, men bare der dyrkingen foregår i jord. Ved dyrking i rennende nærings­løsning blir det ikke angrep av økonomisk betydning.

Bekjempelse

Den tidligste salaten kan høstes før skaden utvikles. Kjemisk bekjempelse av salatrotlus er mulig både på friland og i veksthus. På friland er kjemisk bekjempelse vanskelig etter at bladlusene er etablert på røttene. Best effekt gir midlene mens bladlusene ennå er på plantenes overjordiske deler.

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på vektshusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

                        Oppdatert 16. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO