NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Brunt stengelfly

Brunt stengelfly

Hydraecia micacea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HEGE M. ØRPEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Brunt stengelfly legger egg på ulike ugrasplanter om høsten. Larvene borer seg inn i stengelen på vertplanta på forsommeren og huler ut stengelen. Stengelen bryter ofte sammen som følge av uthulingen. Sporadiske angrep, mest typisk i småhager.

  • Voksen brunt stengelfly (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Larve av brunt stengelfly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Larve av brunt stengelfly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skade av brunt stengelfly på jordbær (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skade av brunt stengelfly på jordbær (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Brunt stengelfly larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Voksen stengelfly (Foto: S. Kobro, Bioforsk)

Utseende

Brunt stengelfly har forholdsvis lyse rødbrune forvinger, men enkelte individer kan ha et mer gråbrunt preg. Forvingene har ytterst et lysere felt avgrenset av en skrå tverrlinje som fortsetter over på bakvingene. Bakvingene er lysere og gulaktige. Nyremerket er stort og av samme farge som resten av vingen. Vingespennet er opptil 3,5 cm. Larven blir opptil 4 cm som fullvoksen og er kjøttfarget med en rødbrun ryggstripe og rødbrunt hode. Spredte hår sitter på svarte vortelignende utvekster.

Utbredelse

Parselldyrkingen av potet under siste krig økte utbredelsen av brunt stengelfly som nå finnes i det meste av landet. Brunt stengelfly er funnet helt opp til Troms. De sterkeste angrepene forekommer i Sør-Norge.

Vertplanter

Kål, bete, mais, rabarbra, jordbær og potet. Brunt stengelfly lever også på flere ugrasarter, særlig høymole (syre).

Livssyklus

Brunt stengelfly har ettårig livssyklus. Eggene blir lagt om høsten på de nederste bladene av diverse ugrasplanter, gjerne på fuktig bunn. Eggene overvintrer. De klekker i mai, og de nyklekte larvene borer seg så inn i stengelen på vertsplanten vanligvis nær jordoverflaten. Larver som nesten er fullvoksne, forlater så trolig stengelen og lever en stund av rothals og røtter på planten, før den forpupper seg i jorda i begynnelsen av juli. Puppestadiet varer i 4-5 uker. Puppene er lette å finne nær angrepne planter i juli og august i 3-8 cm dybde. Klekkingen av voksne stengelfly foregår fra slutten av juli.

Skadevirkninger

Larver av brunt stengelfly uthuler stengelen nederst f.eks. i mais, kål, potet. Vanligvis er det bare enkeltplanter som angripes med en larve i hver plante. Råteorganismer kommer ofte i tillegg, og angrepne planter visner. I f.eks. bete kan larvene gnage langs rota. I jordbær uthuler larvene kronene og gnager på bærene.

Bekjempelse

Brunt stengelfly kan sporadisk angripe spredte planter. Planter som man har mistanke om er angrepet, fjernes tidlig før larvene har forlatt planten. Kjemisk bekjempelse er sjeldent aktuelt.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 161 pp.

                      Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Voksen brunt stengelfly (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Larve av brunt stengelfly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Larve av brunt stengelfly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skade av brunt stengelfly på jordbær (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skade av brunt stengelfly på jordbær (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Brunt stengelfly larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Voksen stengelfly (Foto: S. Kobro, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO