NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.07.2020 22:27


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Gammafly

Gammafly

Autographa gamma

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
4. februar 2020

Gammafly er en trekksommerfugl som enkelte år kan opptre som skadedyr i veksthus og på friland. I motsetning til andre nattfly svermer gammafly om dagen. Larvene er mest aktive om natten. Det er larvene som gjør skade ved å spise på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter.

  • Gammafly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Sommerfuglen har grå til brunmarmorerte forvinger med en i øyenfallende hvit flekk i form av et gammategn, derav navnet.  Vingespennet er 30-40 mm. Enkelte ganger finner man meget små individer, hvor vingespennet kan gå helt ned i 25 mm. Bakvingene er brunsvarte med lysere basis.


Larver i 1. og 2. larvestadium er hvite med mange svarte hår festet i små svarte vorter (pinacula). Eldre larver (stadium 3-5) er grønne og blir opptil 4,5 cm som fullvoksne. De er smalest foran og litt bredere bakover med 6 tynne hvitgule lengdestriper på ryggen og en gul sidelinje. Hodekapselen er brungrønn og ofte med en mørk stripe på hver side. De skiller seg fra de fleste andre nattflylarver ved å ha 3 par vorteføtter istedenfor 5 par. Vorteføttene sitter på 5., 6. og 10. ledd på bakkroppen. Dette gir gammaflylarvene en målerlignende bevegelse.

Puppene er skinnende svarte, men ligger inne i et løst hvitaktig spinn festet til bladene.
 

Utbredelse

Gammafly er vanlig i veksthus og på friland i Sør-Norge, og opptrer i enkelte år i store mengder. I Nord-Norge er den funnet spredt til Alta i Finnmark.

Vertplanter

Larvene er svært altetende. I herjingsår går de til angrep på en lang rekke vertplanter, f.eks. ert, kløver, gulrot, kålrot og potet. I veksthus har bl.a. alstromeria, begonia, gerbera, krysantemum, agurk og salat blitt angrepet. I 1997 ble det meldt om stor skade i flere bærfelt i tillegg til at alt av tofrøblada planter i åker og eng ble spist på.

Livssyklus

Gammafly er aktiv flyger ikke bare om natta som andre nattfly, men også om dagen. Gammafly kan ikke overvintre på friland i Norge. I mai-juni migrerer de voksne sommerfuglene nordover fra oppformeringsstedene i de sørlige delene av Europa. På høsten, i november, flyr den igjen sørover. Nyere observasjoner tilsier at dette levemønsteret er i ferd med å endres, slik at gammafly i enkelte tilfeller kan overvintre i Nord-Europa.

Gammafly kan bare regnes som skadedyr i enkelte år når det forekommer masseinvasjon av arten. Dette skjedde i 1946 i hele Norden og i andre deler av Europa. I England har man registrert 10 års sykler med masseinnvandring av gammafly fra Kontinentet og med påfølgende store skader.

Hunnen legger ca. 500 egg. De grønne eggene legges enkeltvis på undersiden av bladene. De klekker etter ca. 12 dager. Ytterligere fire uker senere er larvene voksne og forpupningen finner sted i en løs kokong mellom sammenspunnede blader på vertplanten. Puppestadiet varer 2-3 uker. Larvene opptrer i tidsrommet juni-august. I august og utover høsten klekker den nye generasjonen av gammafly. Svermende individer kan finnes til langt ut i oktober. Ingen egglegging er registrert fra disse sommerfuglene. Gammafly har en tendens til å trekke inn i veksthus og herje der. I veksthus utvikles flere generasjoner i året.

Skadevirkninger

Det er larvene som gjør skade ved at de spiser på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter. Unge larver skjeletterer fra undersiden, seinere etes hele bladplata så bare de grove bladnervene står tilbake. Store blomsterknopper etes helt eller delvis opp fra utsiden. De store angrepene av gammafly skjer som regel først i juli/august og noen år også i september. Disse kan volde betydelig skade på friland og de kan også lett finne veien inn i veksthus.

Bekjempelse

På friland:
I småhager kan larvene plukkes vekk for hånd.

Dekking med insektduk er et effektivt tiltak før egglegging finner sted.

Kjemisk bekjempelse er aktuelt i herjingsår.

I veksthus:
Forebyggende tiltak: Tak- og luftventiler kan sikres med insektnett for å hindre at gammafly kommer inn i veksthuset. Ved regelmessig overvåking av kulturen kan angrep oppdages tidlig, og nødvendig tiltak kan komme raskt i gang.

Fysisk og biologisk bekjempelse: Voksne sommerfugler kan fanges ved hjelp av spesielle lysfeller, mens larver og pupper kan håndplukkes eller ristes av plantene og så tilintetgjøres. Det er også mulig å slippe ut rovtegen Macrolophus caliginosus (som spiser egg).

Kjemisk bekjempelse: Det finnes tillatte kjemiske preparater mot sommerfugllarver, men det kan være vanskelig å få god effekt pga. at larvene ofte lever skjult eller er motstandsdyktige (evt. resistens er ikke testet i Norge). Det bør derfor brukes mest mulig forebyggende og biologiske tiltak, og evt. sprøyte mot unge larver (som er det mest mottakelige stadiet).

Les mer om bekjempelse i Plantevernguiden.no

Litteratur

Heggen, H.E. & B. Toppe 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Landbruksbokhandelen, Ås-NLH. 161 pp.

Malais, MH. & WJ. Ravensberg 1992. Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information. 288 p.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

                                                 Publisert 26. januar 2009

Bilder


Gammafly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO