NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 18:00


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Gammafly

Gammafly

Autographa gamma

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Gammafly er en trekksommerfugl som enkelte år kan opptre som skadedyr i veksthus og på friland. I motsetning til andre nattfly svermer gammafly om dagen. Larvene er mest aktive om natten. Det er larvene som gjør skade ved å spise på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter.

  • Gammafly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Sommerfuglen har grå til brunmarmorerte forvinger med en i øyenfallende hvit flekk i form av et gammategn, derav navnet.  Vingespennet er 30-40 mm. Enkelte ganger finner man meget små individer; vingespennet kan gå helt ned i 25 mm. Bakvingene er brunsvarte med lysere basis.

Larvene er grønne og blir opptil 3,5 cm som fullvoksne. De har et lite hode og er smalest foran og blir bredere bakover. Hodekapselen er grønn med et mørkt felt på hver side. Larvene har 6 tynne hvitgule lengdestriper på ryggen og en gul sidelinje. De skiller seg fra de fleste andre nattflylarver ved å ha 3 par vorteføtter istedenfor 5 par. Vorteføttene sitter på 5., 6. og 10. ledd på bakkroppen. Dette gir gammaflylarvene en målerlignende bevegelse.

Puppene er skinnende svarte, men ligger inne i et løst hvitaktig spinn festet til bladene.

Utbredelse

Gammafly er vanlig i veksthus og på friland i Sør-Norge, og opptrer i enkelte år i store mengder. I Nord-Norge er den funnet spredt til Alta i Finnmark.

Vertplanter

Larvene er svært altetende. I herjingsår går de til angrep på en lang rekke vertplanter, f.eks. ert, kløver, gulrot, kålrot og potet. I veksthus har bl.a. alstromeria, begonia, gerbera, krysantemum, agurk og salat blitt angrepet. I 1997 ble det meldt om stor skade i flere bærfelt i tillegg til at alt av tofrøblada planter i åker og eng ble spist på.

Livssyklus

Gammafly er aktiv flyger ikke bare om natta som andre nattfly, men også om dagen. Gammafly kan ikke overvintre på friland i Norge. I mai-juni migrerer de voksne sommerfuglene nordover fra oppformeringsstedene i de sørlige delene av Europa. På høsten, i november, flyr den igjen sørover. Nyere observasjoner tilsier at dette levemønsteret er i ferd med å endres, slik at gammafly i enkelte tilfeller kan overvintre i Nord-Europa.

Gammafly kan bare regnes som skadedyr i enkelte år når det forekommer masseinvasjon av arten. Dette skjedde i 1946 i hele Norden og i andre deler av Europa. I England har man registrert 10 års sykler med masseinnvandring av gammafly fra Kontinentet og med påfølgende store skader.

Hunnen legger ca. 500 egg. De grønne eggene legges enkeltvis på undersiden av bladene. De klekker etter ca. 12 dager. Ytterligere fire uker senere er larvene voksne og forpupningen finner sted i en løs kokong mellom sammenspunnede blader på vertplanten. Puppestadiet varer 2-3 uker. Larvene opptrer i tidsrommet juni-august. I august og utover høsten klekker den nye generasjonen av gammafly. Svermende individer kan finnes til langt ut i oktober. Ingen egglegging er registrert fra disse sommerfuglene. Gammafly har en tendens til å trekke inn i veksthus og herje der. I veksthus utvikles flere generasjoner i året.

Skadevirkninger

Det er larvene som gjør skade ved at de spiser på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter. Unge larver skjeletterer fra undersiden, seinere etes hele bladplata så bare de grove bladnervene står tilbake. Store blomsterknopper etes helt eller delvis opp fra utsiden. De store angrepene av gammafly skjer som regel først i juli/august og noen år også i september. Disse kan volde betydelig skade på friland og de kan også lett finne veien inn i veksthus.

Bekjempelse

På friland
I småhager kan larvene plukkes vekk for hånd.

Dekking med insektduk er et effektivt tiltak før egglegging finner sted.

Kjemisk bekjempelse er aktuelt i herjingsår.

I veksthus
Forebyggende tiltak: Lufteventiler kan sikres med insektnett for å hindre at gammafly kommer inn i veksthuset. Ved regelmessig overvåking av kulturen kan angrep oppdages tidlig, og nødvendig tiltak kan komme raskt i gang.

Biologiske bekjempelse: Voksne sommerfugler kan fanges ved hjelp av spesielle lysfeller, mens larver og pupper kan håndplukkes eller ristes av plantene og så tilintetgjøres. Det er også mulig å slippe ut rovtegen Macrolophus caliginosus (som spiser egg).

Kjemisk bekjempelse: Det finnes tillatte kjemiske preparater mot sommerfugllarver, men det kan være vanskelig å få god effekt pga at larvene ofte lever skjult eller er motstandsdyktige (evt. resistens er ikke testet i Norge). Det bør derfor brukes mest mulig forebyggende og biologiske tiltak, og evt. sprøyte mot unge larver (som er mest mottakelig).

Les mer om bekjempelse i Plantevernguiden.no

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Landbruksbokhandelen, Ås-NLH. 161 pp.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

Heggen, H.E. og B. Toppe. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

www.agropub.no.

                    Oppdatert 26. januar 2009

Bilder


Gammafly (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO