NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 18:01


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Brun bjellevikler

Brun bjellevikler

Archips rosana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNNHILD JAASTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Mange viklarar overvintrar som egg. Brun bjelleviklar, som tidligere het vanleg kartviklar, er eit døme. Skade på blom og frukter fører til avlingstap. Skadeterskelen for vanleg kartviklar er låg, då dei kan føre til stor skade på sjølve fruktene. Saman med skade av nattflylarver og målarlarver kan avlingstapet verte stort.

  • Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Brun bjellevikler (Archips rosana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Brun bjellevikler (Archips rosana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Viklerskade på eple (Foto: O. Sørum)
  • Viklerskade på blomsterklase, eple (Foto: O. Sørum)

Utsjånad

De vaksne viklarane har trapesforma forvenger som er lys brune med mørkare tynne tverrstriper. Hannen som har ein større mørk flekk på forvengen. Hannen  er ca. 10 mm lang og har eit vengespenn på 15-18 mm. Hoa er større, ca. 12 mm lang og med eit vengespenn på 17-24 mm. 

Hoene legg egga sine i flate 'kaker' på borken. Egga er grågrøne eller gråbrune på farge. Larvene er grøne med et mørkt framoverrettet hode og et mørkt nakkeskjold og blir 16-22 mm lange som fullvaksne.

Utbreiing

Vanleg kartviklar fins på Austlandet, Sørlandet og på Vestlandet t.o.m. Sør-Trøndelag.

Symptom

Blad
Larvene kan gå inn i knoppar og skade blada før dei er folda ut. Typisk viklarskade er når blada er rulla saman til ein rull med undersida ut.

Blom
Viklarlarvene kan gå inn og skade blomeknoppar før dei er sprunge ut, og dei kan ete på blomane etter at dei er utsprungne.

Frukt
Brun bjelleviklar går ikkje inn i fruktene, men kan ete på fruktskalet. Gnagskade på ung kart fører til misforma frukter og korkceller i såret, på same måte som skaden laga av nattflylarver og målarlarver.

Skadepotensiale
Skade på blom og frukter fører til avlingstap. Skadeterskelen for brun bjelleviklar er låg (8-10 larver/bankeprøve), då dei kan føre til stor skade på sjølve fruktene. Saman med skade av nattflylarver og målarlarver kan avlingstapet verte stort.

Vertplanter

Eple.

Livssyklus

Brun bjelleviklar og andre artar som overvintrar som egg klekkjer til larver mellom knoppsprett og bløming. Dei fyrste larvene som klekkjer et på knoppar. Seinare et larvene på blomar, blad og kart.

Viklarane har fleire naturlege fiendar som fugl, nebbteger, blomsterflugelarver, marihønelarver, gullaugelarver og snylteveps. Kjønnsferomonet for vanleg kartviklar er kjent og feromonfeller kan nyttast for å undersøkje kor mykje viklarar som finst i hagen.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Larve
Puppe
Voksen

Bekjempelse

Tiltak bør rettast inn mot unge larver før dei har rulla seg inn i blada. For tiltak seinare vil truleg systemiske middel ha best verknad då larvene er godt gøymde.

                   Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Brun bjellevikler (Archips rosana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Brun bjellevikler (Archips rosana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Brun bjellevikler (Archips rosana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Viklerskade på eple (Foto: O. Sørum)


Viklerskade på blomsterklase, eple (Foto: O. Sørum)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO