NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 18:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Frostvikler

Frostvikler

Exapate congelatella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
15. november 2019
Frostvikler er en av de mange viklerartene som angriper frukttrær og bærbusker i Norge. Eggene overvintrer, og larvene klekker henimot blomstring. Larvene fører til gnag på ung frukt og gir skjemmende korkflekker på den ferdige frukten. På bær blir hele karten oppspist.

Utseende

Hos frostvikler er det stor forskjell på bygningen hos hanner og hunner. 

De voksne hannene har relativt store vinger som er lengre i forhold til bredden enn hos de fleste viklerarter. Forvingene er gråbrune med et lysere, av og til hvitt, felt langs midten med to mørkere flekker på hver vinge. De har et vingespenn på 19-23 mm, mens kroppen er 7-8 mm lang.

Hunnene har små, spisse og forkrøblete vingestumper som måler bare 8-10 mm mellom spissene. Både vingene og kroppen er gråbrun på farge. Som nyklekte er kroppen ca. 8-9 mm lang, men under eggleggingen skrumper den sterkt inn til ca. 5 mm.

Eggene er litt flate og ovale og er 0,8-1,0 mm lange og 0,6-0,7 mm brede. Som nylagte er de lys grågrønne, senere blir de mer brunlige og like før klekking varierer fargen mellom gråbrunt og lys brunrødt.

Unge larver er grågule med svart-mørkebrunt hode. Som større blir de grønne med to lyse, av og til nesten hvite, striper langs ryggen. Hodet blir mer gulgrønt med mørkere flekker. De lyse ryggstripene gjør det lett å skille larver av frostvikler fra andre grønne viklerlarver som angriper frukt og bær, fordi disse mangler de utpregete ryggstripene.

Puppen er sylinderformet med sterkt avrundet bakpart. Andre nærtstående viklerarter har en konisk puppeform.

Utbredelse

Frostvikleren er utbredt i hele Sør-Norge.

Vertplanter

Frostvikler kan leve på eple, pære, plomme, solbær, rips, bringebær og på lauvtrær som rogn, hegg, hagtorn, ask og osp.

Livssyklus

Frostvikler har en livssyklus som er svært lik den til gul, liten og stor frostmåler. De voksne viklerne svermer og legger egg senhøstes, ofte etter at det har vært nattefrost.

Forsøk på Østlandet og Vestlandet har vist at voksne frostviklere klekker fra midten av september til midten av november. Fangster i lysfeller og feromonfeller viser at hannene har stor sverming i oktober. Siden hunnene ikke kan fly, krabber de straks etter klekking opp i nærmeste tre eller busk. Der foregår paringen, og like etter starter de å legge egg. Eggene blir lagt enkeltvis eller i små grupper på 2-4 egg. Eggene overvintrer og klekker påfølgende vår.

Eggene til frostvikler klekker når eple nærmer seg ballongstadiet. På bærbusker klekker de ved begynnende/full blomstring. De nyklekte larvene kryper straks inn i bladruller eller i blomstene og kan derfor være vanskelig å finne. Senere spinner larvene blad og blomster sammen og lever så beskyttet inne i spinnet.

I varme år er larvene til frostvikler fullvoksne omkring slutten av juni, mens de i kjøligere år ikke er fullvoksne før langt ut i juli. Da kryper de inn i barksprekker på stammen eller under mose og lav på trærne, der de spinner en hvit nettlignende pose rundt seg før de forpupper seg. En del av larvene, og kanskje de fleste som utvikler seg på bærbusker, går ned til bakken og forpupper seg mellom visne blad eller i vegetasjonen, men de kryper ikke ned i jorda. Puppestadiet varer fra juni-juli til september-november.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Larve
Puppe
Voksen

Skadevirkninger

Frostvikler kan gjøre skade også på karten av eple. Frostvikleren hører derfor med til de artene som er årsak til larvegnag på ung frukt og som fører til skjemmende korkflekker på den ferdige frukten til eple og pære. På bærbusker blir hele karten oppspist eller den blir så sterkt skadd at den siden faller av. Spesielt på bladverk hos solbær kan frostvikleren gjøre stor skade.

Bekjempelse

I bærfelt kan trolig jordbearbeding etter høsting gi virkning mot frostvikler. Viklere som klekker fra pupper som ligger under jordoverflaten vil som regel ikke klare å komme opp og legge egg.

Kjemisk bekjemping: se www.plantevernguiden.no for aktuelle plantevernmidler som er tillatt mot viklere i frukt og bærvekster.

Litteratur

Edland, T. 1977. Frostviklar (Exapate congelatella Cl.) - eit skadedyr i frukt- og bærhagen. Gartneryrket 67: 520-524.

 

                       Publisert 26. januar 2009

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO