NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 17:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Cucujoidea        Glansbiller        Rapsglansbiller

Rapsglansbiller

Meligethes spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
INGEBORG KLINGEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Rapsglansbiller er de viktigste skadedyrene i oljevekster (rybs og raps). De tilhører slekten Meligethes (Coleoptera: Nitidulidae). Rapsglansbillene kan forårsake stor reduksjon i frøavlingen. De kan også gjøre skade i korsblomstra frøkulturer. De voksne billene spiser på knoppene, og dette fører til at det blir få skulper. Det er utarbeidet skadeterskler for rapsglansbiller i vårrryps.
  • Rapsglansbiller på raps (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Rapsglansbiller på raps (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Raps med rapsglansbiller (Foto: A. Andersen, Bioforsk)
  • Raps med rapsglansbiller (Foto: A. Andersen, Bioforsk)

Utseende

Arter

Meligethes er den største slekten innen familien Nitidulidae og har rundt 600 pollenspisende arter. Rundt 40 arter er funnet i Sverige, og mer enn 10 ulike arter er rapportert fra raps i Europa. De fleste finnes imidlertid i et lavt antall i raps og ryps med unntak av Meligethes aeneus og Meligethes viridiscens som blant annet er rapportert å dominere i svenske åkre. Mange av Meligethes-artene er så like at de ervanskelige å skille. M. viridescens for eksempel er så lik Meligethes czwalinani at det må brukes DNA-metoder for å skille dem. M. aeneus har imidlertid karakterer som skiller den fra andre Meligethes-arter.

Hvilke arter som er de mest aktive i norske åkre er uklart, og det er ikke gjort noe systematisk studium av dette.

M. aeneus - voksne og larver

De voksne billene er 2-3 mm lange og glinsende svartgrønne. Larvene er gulhvite med mørke flekker og blir ca. 4 mm lange som fullvoksne.

Utbredelse

Rapsglansbille (M. aeneus) finnes nord til og med Troms.

Vertplanter

Rapsglansbiller er først og fremst et alvorlig skadedyr i oljevekster. Den kan også gjøre stor skade i korsblomstrete frøkulturer som kål, kålrot, nepe og reddik.

Livssyklus

De voksne billene overvintrer i strøsjiktet under løv og liknende i skogkanter, men kan også bli funnet i jorda i forrige års raps- eller rypsfelt. De er aktive om våren når temperaturen når rundt 8-9 oC, og flyr inn i feltet når temperaturen når rundt 10-15 oC. Billene flyr etter luktstoffene til rypsen/rapsen, og vindretning under flyvning har derfor mye å si for om de finner feltet.

De voksne billene ernærer seg av pollen fra blomstrende vegetasjon (for eksempel løvetann) i nærheten av overvintringsstedet eller inne i ryps- eller rapsfeltet, avhengig om temperaturen er høy nok til at de grier å fly. Parring skjer i rypsen/rapsen og hunnene foretrekker å legge eggene sine i blomsterknopper som er forholdsvis små (2-3 mm lange).

Larvene lever av pollen, og regnes som mindre viktige. Når larvene er fullt utviklet, slipper de seg ned på bakken og forpupper seg. Den neste generasjonen av biller klekker i løpet av sommeren og overvintrer før de på ny flyr inn i oljevekståkre neste vår. Billene kan være vanskelige å se i rosettstadiet ved tidlig knopp, men når plantene blomstrer, er de lette å oppdage i de gule blomstene (se foto). I disse åpne blomstene gjør billene imidlertid ingen skade. Det antydes at de på dette stadiet til og med kan ha en nytteeffekt i og med at de bidrar til pollinering. De er likevel langt fra så effektive som biene.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Larve
Puppe
Voksen

Betydning

For å bringe klarhet i hvilken skadedyrart en har med å gjøre i Norge, og dermed hva slags bekjempelsesstrategir som er riktige, er det imidlertid viktig å få avklart dette. Det vil for eksempel være avgjørende om en velger vårryps, vårraps eller vinterraps med hensyn på skaden som de ulike rapsglansbilleartene forårsaker.

Svenske studier antyder i alle fall at M. viridiscens trenger høyere temperatur for utvikling og egglegging sammenlignet med M. aeneus. Derfor hevdes det at M. viridiscens først og fremst finnes i vårsådd raps som har knopper som frister til egglegging av begynnelsen av juni, mens M. aeneus først og fremst angriper vinterraps som har knopper som frister til egglegging allerede mot slutten av april når det fremdeles er kaldt i været.

Skadevirkninger

De voksne billene spiser på knoppene, og dette fører til at det blir få skulper.

Voksne biller kan også være et problem på ettersommeren, da de f.eks. kan gnage på hodene av blomkål. Billene som har overvintret kan også forårsake denne skaden i tidlig blomkål.

Bekjempelse

Skadeterskler 

I vårraps er det utarbeidet følgende skadeterskler for rapsglansbiller:

  • Tidlig knoppstadium: 0,5-1,0 biller i gjennomsnitt per plante.
  • Middels tidlig knoppstadium: 1-2 biller i gjennomsnitt per plante.
  • Sent knoppstadium: 2-3 biller i gjennomsnitt per plante.

Naturlige fiender

Fra undersøkelser i Finland vet vi at rapsglansbillene har mange naturlige fiender(rovinsekter, snylteveps, nematoder og ulike mikroorganismer). Det er blant annet funnet en sammenheng mellom snylteveps og angrepsnivå av rapsglansbillene. Jordbearbeiding om høsten er negativt for snyltevepsen. Derfor foreslås det i Finland at man benytter redusert jordarbeiding og direkte såing for å bevare snyltevepsen. Feltforsøk har vist at insektpatogene sopper kan redusere rapsglansbillepopulasjonen, og at de kan føre til økt dødelighet hos billene gjennom vinteren. Det er også funnet lovende resultater ved bruk av nyttenematoder. Videre er undersådd kløver foreslått for å legge forholdene til rette for rovinsekter og nyttenematoder.

Litteratur

Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. 2009. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 - Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus Vol. 4, Nr. 4, 197 pp.

                         Oppdatert 22. september 2010

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Rapsglansbiller på raps (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Rapsglansbiller på raps (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Raps med rapsglansbiller (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Raps med rapsglansbiller (Foto: A. Andersen, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO