NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 07:17


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Målere        Ripsmåler

Ripsmåler

Macaria wauaria

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
Før november 2013
I mai-juni kan larven gjøre skade ved å spise av bladverket og blomsterorganer på busker av spesielt stikkelsbær. Solbær og hagerips kan også bli angrepet.

Utseende

Sommerfuglene har vingespenn på 25-27 mm. Vingefargen er gråbrun med mørke markeringer (hvorav den ene danner en tydelig V) langs forkant av forvingene.

Larvene blir opptil 30 mm lange, først grønne og senere gråaktige med en gul stripe langs hver kroppsside. Ryggsidene er svartflekket med lange hår. Larven har 3 par brystføtter og bare to par vorteføtter (på 6. og siste bakkroppsledd). Larven får dermed en karakteristisk måte å bevege seg på. De "måler" veien de går ved å trekke bakparten av kroppen inn mot forkroppen slik at kroppen står opp i en bue, deretter flytter de forkroppen framover igjen. Larvene har nedadrettet hode og vorteføtter med ensidig rad kitinkroker på undersiden.

Utbredelse

Ripsmåler er vanlig utbredt nord til Nordland.

Vertplanter

Solbær, hagerips og stikkelsbær, særlig sistnevnte.

Livssyklus

Ettårig livssyklus med overvintring som egg. Larveangrepet er i mai-juni.

Skadevirkninger

Larvene eter på blomsterorganer og bladverk. Bladverket får et fillete utseende eller blir fullstendig oppspist slik at bare de groveste bladstilkene står tilbake.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. SFFL Faginfo Nr. 4 1993, 6-31.

                       Oppdatert 2. mars 2011


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO