NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 08:46


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Målere        Stor frostmåler

Stor frostmåler

Erannis defoliaria

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
Før november 2013

Larvene lever på ulike løvtrær. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist. Mens den voksne sommerfuglhannen flakser rundt i mørket fra oktober til november, klamrer de voksne sommerfuglhunnene seg til ulike trestammer i samme periode - fullstendig uten vinger å forflytte seg med. Utviklingstiden er 1 år.

Utseende

Hunnen til stor frostmåler kan ikke fly, vingene mangler helt. Hannens forvinger kan variere mye fra mørkt rustbrunt til lysere gult. De har alltid et typisk brunt bølgete tverrbånd og flere mindre rustbrune flekker. Langs framkanten av forvingen, mellom de to tverrbåndene, er det en brun flekk. Vingespennet er 30-40 mm.

Larven har rødbrunt hode, og kan varierere i fargene på kroppen mellom brungrått eller brungult. Den har en bred, rødbrun midtlinje omgitt av svarte kanter. Larvene har vorteføtter bare bakerst på bakkroppen og har dermed en "målende" bevegelse der bakkroppen skytes opp i en bue når de kryper framover.

Utbredelse

Stor frostmåler er utbredt i lavlandet over det meste av det sørlige Norge. Den er vanligst ved kysten og finnes nord til grensen av Nordland.

Vertplanter

Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt.

Livssyklus

Sommerfuglen flyr sent på høsten og særlig om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.

Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Hun legger opptil 300-400 egg på de ytterste kvistene. Eggene overvintrer.

Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene, men uten å spinne bladene sammen. På seinsommeren er larvene utvokste, og de søker ned på bakken. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede på bakken spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadie. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Larve
Puppe

Skadevirkninger

Larvene lever på ulike løvtrær, enkelte år i så stort antall at de kan gjøre synbare skader. Skaden er størst på bladverket, men de kan også gnage i blomster. I herjingsår kan det også bli skade på kart.

Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist.

Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør.

Bekjempelse

Bekjempelse er uaktuelt i skogen da det er sjelden at trærne dør.

Fordi larvene lever på blader kan forskjellige tiltak benyttes mot disse i frukt- og bærhagen. Midler som virker på hudskiftet, har magevirkning, kontaktvirkning eller nervevirkning kan benyttest. Tiltak bør settes inn mot små larver, da de er mest utsatt, har kortere tid mellom hvert hudskifte og gjør liten skade. Den økonomiske skadeterskelen er høy, ca 30 larver pr bankeprøve ved tett klynge. I herjingsår kan et stort antall larver drive med vind fra høyereliggende skog og infisere frukthagene like før og under blomstring. Limringer rundt stammene om høsten kan hindre de vingeløse hunnene i å komme opp i trærne og legge egg.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Kjernefrukt og jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.

Haugse, L. 1986. Fruktdyrking. Landbruksforlaget. 167pp.

Skogskade på Internett 

                   Oppdatert 27. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO