Utskrift 05.10.2024 07:00
Eplespinnmøll er en liten sommerfuglart, 8 mm lang og med et vingespenn på ca. 22 mm. Arten er lett å kjenne igjen på de gråbrune forvingene med svarte prikker. Bakvingene er gråbrune med lange hårfrynser langs bakkanten. Eplespinnmøll kan forveksles med andre arter av spinnmøll. Disse artene har imidlertid andre vertplanter enn eple, for eksempel heggespinnmøll på hegg, beinvedspinnmøll på beinved og rognespinnmøll som lever på rogn, plomme m.fl. Voksne larver blir 18-20 mm lange og er gråhvite med to rader med svarte flekker langs ryggen. Larvene lever ofte i kolonier i et felles spinn på trærne.
Eplespinnmøll finnes i Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder.
Eple.
Eplespinnmøllet svermer i juli-august. Eggene legges på unge greiner i klaser på 40-60 egg som er dekket av et hardt skall. Larvene klekker om høsten og overvintrer under skallet av eggklasen. Om våren minerer larvene i bladene. Senere samler de seg i større kolonier og lever i et felles nett av spinntråder, der de spiser på bladverket. Eplespinnmøll forpupper seg i en hvit kokong inne i spinnet i begynnelsen av juli.
Unge larver minerer i bladene, mens eldre gnager på bladene inne i spinnet. Det er sjelden at angrepet forårsaker stor skade på eple.
Ved svake angrep kan spinnet fjernes for hånd, eller svis av med flamme. I herjingsår kan sprøyting bli nødvendig og bør utføres tidlig før spinnet beskytter larvene for godt fra sprøytevæsken.
Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Kjernefrukt og jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.
Oppdatert 13. september 2013
Eplespinnmøll (Foto: S. Kobro, Bioforsk)
Eplespinnmøll (Foto: S. Kobro, Bioforsk)
Eplespinnmøll (Yponomeuta malinella) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Eplespinnmøll (Foto: S. Kobro, Bioforsk)
Eplespinnmøll (Foto: S. Kobro, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO