NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.12.2018 13:27


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Rotfluer        Gulrotflue

Gulrotflue

Psila rosae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TOR J. JOHANSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Gulrotflua finnes i hele landet og er et alvorlig skadedyr i gulrot. Larvene lever inne i røttene og forpupper seg i jorda. De voksne fluene har en svermeaktivitet som ofte gir mest egglegging og skade i kanten av åkeren. Det er 1-2 generasjoner i året. Gule limfeller kan brukes til å observere svermestart og til å varsle om sterke angrep.

  • Skade av gulrotflue (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)
  • Gul limfelle i gulrotåkeren overvåker innflyvning av gulrotflue (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Utseende

Den voksne gulrotflua er 4-5 mm lang og har en smal, glinsende blåsvart kropp og gule bein. Hodet er brungult med svarte øyne. Antennene er gule med en svart kant på 3. ledd (antennebasis). Vingene er klare og iriserende. Eggene er hvite, langstrakt ovale med riflet overflate og 0,5 mm lange. Larvene er hvitgule og blir 6-7 mm lange fullt utviklet. Puppen er gulbrun og ca. 5 mm lang.

Utbredelse

Gulrotflua er funnet i alle landets fylker.

Vertplanter

Skjermplantefamilien: Gulrot, selleri, persillerot, pastinakk, kruspersille, dill m.fl.

Livssyklus

Langs kysten av Sør-Norge fra Østfold til Sørlandet har gulrotflua to generasjoner i året. På Jæren kan en annen generasjon forekomme i varme somre. I innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge har den bare en generasjon. Gulrotflua overvintrer i jorda som puppe fra 1. generasjon eller som larve eller puppe fra 2. generasjon. Blant overvintrende larver er det registrert opp til 70 % dødelighet.

Tidligste sverming (rundt Oslofjorden) av 1. generasjons fluer starter normalt i slutten av mai med topp i aktiviteten i begynnelsen av juni. Fra slutten av juni dør de voksne fluene ut, og i juli er det få eller ingen fluer å finne. Andre generasjon svermer fra månedsskiftet juli/august og til begynnelsen av september med en topp i aktiviteten midt i august. Larvene fra 2.  generasjon utvikler seg så sent på høsten at de ofte betyr lite som skadedyr på røttene. I Nord-Norge starter svermingen av gulrotflua i siste halvdel av juni og det er flest fluer på vingene i begynnelsen av juli. Aktiviteten er vanligvis over tidlig i august.

De voksne gulrotfluene oppholder seg det meste av levetiden på lune vegetasjonsrike steder utenfor åkeren. Herfra flyr de korteste vei inn i til gulrotplantene for egglegging og så ut igjen. Dette leveviset fører ofte til en sterk konsentrasjon av egglegging og skade i den kanten av åkeren som er nærmest oppholdsstedene. Gulrotflua kan imidlertid føres langt av gåre med vind. Ved lave temperaturer og mye nedbør nedsettes aktiviteten og eggleggingen betydelig.

Under gode forhold  kan en gulrotflue legge opptil 100 egg. Eggene plasseres så vidt under jordoverflaten i et belte langs planteradene, gjerne opptil 15 cm fra nærmeste gulrot. Utviklingstiden fram til klekking  er 12-14 dager. I denne fasen er det høy dødelighet både for egg og nyklekte larver ved tørre forhold. De nyklekte larvene søker ned i jorda og lever først på smårøttene og gir ubetydelig  skade. Etter 1. larvestadium går de til angrep på selve hovedrota, vanligvis den nederste halvdelen. Det er ikke uvanlig å finne opptil 20 larver i en rot. Det er også vanlig å finne larver i jorda på leting etter nye røtter. Spesielt etter kraftig regn vil mange larver tvinges ut av røttene.  De fleste av disse vil bore seg nye ganger og på denne måten kan mye nedbør gi økt skadeomfang.

Etter ca. 4 uker i Sør-Norge er larvene fullvoksne og forlater rota og forpupper seg i jorda, de fleste i 6-10 cm dyp. Forpuppingen starter i slutten av juni. Under  gunstige forhold kan 20-30 % av puppene av 1. generasjon klekke samme år og gi opphav til en ny generasjon. Disse fluene svermer da fra slutten av juli og utover august. I kalde våte år vil sverming av andre generasjon begrenses sterkt. I Nord-Norge fører sein egglegging og utvikling til at 1. generasjons larver kan finnes  i røttene til langt ut på ettersommeren.

I norske undersøkelser er det påvist at opptil 17 % av larvene av gulrotflue var parasittert av snylteveps. I tillegg har også løpebiller og kortvinger en viss betydning som predatorer på egg og unge larver.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Puppe
Voksen
Egg
Larve
Voksen
Egg
Larve

Skadevirkninger

Larvene gnager et nettverk av ganger i rota, og etter hvert får disse den velkjente rustrøde fargen. Små røtter dør straks, mens større røtter vil stagnere i veksten. Bladverket vil etter hvert gulne. Angrepne røtter får ofte en bitter smak og har lett for å råtne.

Bekjempelse

Vekstskifte og flytting av gulrotåkeren fra år til år er de viktigste tiltakene mot  angrep av gulrotflue. Ett år uten vertplanter (skjermplanter) vil tømme en åker for fluer. Vekstskifte (jord uten pupper) kombinert med fiberduk og insektnett som legges på før de første fluene svermer om våren verner godt mot angrep. Det er også en god vane å fjerne rester av gulrøtter, spesielt i kantradene, så snart som mulig etter innhøsting før eventuelle larver går ut i jorda for forpupping.

Kjemiske skadedyrmidler kan brukes etter påvisning av svermetid med gule limfeller. Godkjente midler i dag er rettet inn mot voksne gulrotfluer. Dette innebærer at limfellene bør sjekkes flere ganger i uken og at første behandling med kjemiske midler bør skje umiddelbart etter første observasjon av gulrotflue (forutsatt at gulrota har utviklet varige blad). På denne måten kan eggleggingen begrenses. Behov for videre behandlinger utover sesongen kan vurderes ut fra ukentlig opptelling og en standard skadeterskel på 4-5 fluer/felle/uke. Tiltakene bør være basert på observasjoner i egen åker, men VIPS-varsler for regionen kan være nyttig tilleggsinformasjon.

                            Oppdatert 13. september 2012

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Skade av gulrotflue (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)


Gul limfelle i gulrotåkeren overvåker innflyvning av gulrotflue (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO