NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Mycosphaerellales        Hvetebladprikk

Hvetebladprikk

Septoria tritici

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GURO BRODAL & OLEIF ELEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hvetebladprikk er en sjukdom som ligner hveteaksprikk, men hvetebladprikk angriper bare bladene. Angrep kan ses som gulbrune, etterhvert nekrotiske bladflekker. Symptomene kan også forveksles med hvetebrunflekk og de tre sjukdommene omtales ofte som bladflekksjukdommer i hvete. Vekstskifte i tillegg til pløying og eventuell fungicidbehandling etter varsel er viktigste tiltak mot sjukdommene. Det er ikke kjent at hvetebladprikk overføres med såkorn. Smitte av hvetebladprikk kan spres over store avstander med vinden.

  • Hvetebladprikk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hvetebladprikk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hvetebladprikk (Foto: L.R. Hansen Plantevernet)
  • Skade av beteflue. (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Skade av beteflue. (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Vertplanter

Hvetebladprikk angriper først og fremst hvete, men rug, triticale og noen grasarter kan også bli angrepet.

Overlevelse og spredning

Soppen som forårsaker hvetebladprikk finnes både i det kjønna stadiet Mycosphaerella graminicola og i det ukjønna stadiet Septoria tritici. Angrep av hvetebladprikk kan starte fra planterester i åkeren eller på grunn av langtransport av ascosporer (kjønna sporer) gjennom lufta. Konidiesporer
(ukjønna sporer fra pyknider) spres med vannsprut i regnvær fra planterester over på bladene og videre oppover i planta. Soppen trives under vedvarende fuktige forhold og er mindre temperaturavhengig enn hveteaksprikk. Ved fuktige forhold kan de første symptomene komme etter ca en uke, men det tar vanligvis to til tre uker fra angrep til symptomer av hvetebladprikk utvikles, avhengig av værforhold og sort. Det er ikke kjent at soppen overføres med såkorn. Det er først og fremst høsthvete som angripes under våre forhold, men vi kan også finner hvetebladprikk i vårhvete. Angrepene kommer tidligere og er sterkere i høsthveten enn i vårhveten. Vi kjenner ikke til hvordan soppen klarer en normal norsk vinter, men det er grunn til å regne med at soppen overlever både i smitta høstkornplanter og i stubb og planterester i åkeren. De nedre bladene av høsthvete kan få angrep relativt seint på høsten.

Symptomer/skade

De første symptomene vises som små, uregelmessige gulbrune bladflekker som etterhvert går over i rødbrunt. Flekkene strekker seg gjerne litt i lengderetningen mellom bladnervene, som kan gi en rektangulær form, men de utvider seg etter hvert også i bredden til store nekrotiske partier med lyst innsunket vev. Symptomene kan ligne hveteaksprikk og hvetebrunflekk og de tre sjukdommene omtales ofte som bladflekksjukdommer i hvete, men hvetebladprikk gir sterke symptomer tidligere enn hveteaksprikk, fram til flaggbladet er utviklet. I angrepet vev dannes små mørke sporehus (pyknider) som kan ses ved å holde flekkene opp mot lyset. De svarte prikkene, som er et karakteristisk kjennetegn på hvetebladprikk (derav navnet hvetebladprikk), blir mer synlige etterhvert som symptomene utvikler seg. For å skille hveteaksprikk og hvetebladprikk er det nødvendig å se på soppsporer i mirkoskop. Større angrep kan føre til betydelig avlingstap, nedsatt 1000-kornvekt og redusert kvalitet. Avlingstap på opp til 50 % er rapportert. Sterke angrep av hvetebladprikk kan føre til at hveten blir gradert som fôrhvete. Sjukdommen er under spredning i Europa, hvor den nå regnes som den viktigste sjukdommen i hvete.

Bekjempelse

Vekstskifte, samt nedpløying av stubb og halmrester vil redusere smittetrykket i åkeren, men ascosporespredning over større avstander reduserer effekten av dette. Vi kjenner ikke til om det er resistens mot sjukdommen i norske sorter. I fuktige år kan behandling med fungicider være aktuelt fram mot aksskyting og til avsluttet blomstring. Det er imidlertid registrert betydelig resistens mot strobiluriner også i norske prøver av soppen og strobiluriner må derfor brukes i blanding med andre grupper av soppmidler. Fare for smittespredning og behov for behandling mot bladflekksjukdommer i hvete kan beregnes i VIPS. Erfaringen fra andre europeiske land er at tidlig såing av høsthvete eksponerer plantene for angrep gjennom en lang periode og øker risikoen for sterke angrep av hvetebladprikk.

                                                Oppdatert 26. mars 2012

Bilder


Hvetebladprikk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hvetebladprikk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hvetebladprikk (Foto: L.R. Hansen Plantevernet)


Skade av beteflue. (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Skade av beteflue. (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO