NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:56


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Dvergmidd        Jordbærmidd

Jordbærmidd

Phytonemus pallidus fragariae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Jordbærmidd er en liten lysebrun midd (maks. 0,25 mm) som lever hele sitt liv skjult i jordbærplanten, og den oppdages derfor ikke før den er tallrik nok til å forårsake de forkrøplete bladene som arten er kjent for. Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i krona, og nedkrypingen i krona begynner med den første frosten.

Vinteren antas å ta knekken på mange av hunnene. Etter å ha vært utsatt for sprøyting og så vinterkulde, starter derfor jordbærmidden normalt sin aktivitet om våren som ganske fåtallig, men i løpet av sesongen rekker den fint å formere seg opp til skadelige mengder også på friland. Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).

Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Den er dermed vanskelig å nå med sprøytevæske. Jordbærmidd sprer seg ved å spasere fra plante til plante. I tillegg kan ofte slike små midd spres med bestøvende insekter og med vinden. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter.

  • Jordbærmidd, hunn, 0,25 mm lang (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Hann av jordbærmidd, 0,2 mm. Siste beinpar ser ut som en klo. (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Jordbærmidd, larve (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • To egg av jordbærmidd, 0,13 mm lange (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Jorbærmidd gjemmer seg gjerne blant hårene på bladundersiden. Her skimtes en hunn (brun, til venstre) og 4 nymfer (gjennomsiktige, midt på bildet). (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Gruppe av jordbærmidd-hunner (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Ved store angrep av jordbærmidd blir unge blader brune og dør (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • ordbærplanter med sterkt angrep av jordbærmidd (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

Den voksne hunnen er 0,25 mm lang, oval og lysebrun. Den har 4 par bein, bakre par er tynnere enn de andre og ender i et trådaktig vedheng. Hannen er 0,2 mm lang, oval og vassklar. Bakre benpar er tykkere enn de andre og ender i en klo.

Eggene er ovale (0,125 x 0,075 mm) og vassklare. Larver og nymfer er vassklare.

Utbredelse

Jorbærmidden er påvist over hele landet der hvor jordbær dyrkes (nord til Troms).

Vertplanter

Jordbær. Arten jordbærmidd kan deles inn i tre underarter, og underarten som går på jordbær (Phytonemus pallidus fragariae) kan sannsynligvis bare formere seg og overvintre på jordbær. De to andre underartene er P. p. pallidus (cyclamenmidd) og P. p. asteris. Sistnevnte er bare funnet på én vertplante, Aster dumosis.

Livssyklus

Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i jordbærplantenes vekstpunkt. Når frosten kommer om høsten, begynner jordbærmidden å krype ned i krona. Vinteren antas å ta knekken på mange av hunnene.

Etter å ha vært utsatt for sprøyting og så vinterkulde, starter derfor jordbærmidden normalt sin aktivitet om våren som ganske fåtallig, men i løpet av sesongen rekker den fint å formere seg opp til skadelige mengder også på friland. Midden følger med de nye blad når veksten starter om våren. Særlig egg og nymfer er følsomme for uttørking og lever fortrinnsvis mellom unge sammenfoldete småblad. Ved 20 °C tar livssyklus ca. 14 dager fra egg til voksen. Følgelig utvikles flere generasjoner i vekstsesongen. Hver hunn kan legge 15-30 egg. Bestanden er størst i slutten av høstesesongen. Middene spres med pollensøkende insekter, vind og plantemateriale, samt med redskap og plukkere.

Voksne midder kan vandre fra plante til plante.

Skadevirkninger

Middene lever fortrinnsvis på unge sammenfoldete blad. Bladene blir forkrøblete og gulflekkete med ujevn overflate, bladkanten brettes eller rulles mot undersidene. Undersiden av bladbretten har mørk avfarging. Ved sterke angrep visner småbladene uten å folde seg ut. Skadesymptomene er tydeligst i slutten av høsteperioden.

Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).

Bekjempelse

Friskt plantemateriale, vekstskifte, korte omløp er viktig forebyggende tiltak. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter.

Sprøyting med et kjemisk middel som er virksomt mot jordbærmidd. Bekjempelsesterskelen er ved synlig bladskade. Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Den er dermed vanskelig å nå med sprøytevæske. Norske og utenlandske forsøk peker i retning av at tilsetting av klebemiddel vil forbedre effekten av spørytingen. Se for øvrig Plantevernguiden.

I tunnel og veksthus bør tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) brukes til å bekjempe jordbærmidd. Tripsrovmidd må settes ut forebyggende fra begynnelsen av blomstring. Rovmidden tåler ikke sprøyting med pyretroider.

Varmtvannsbehandling av stiklinger før utplanting vil drepe jordbærmidd.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Trandem, N. 2003. Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland. Grønn kunnskap 7 (2): 409-418.

                  Oppdatert 10. septembr 2013

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet

Bilder


Jordbærmidd, hunn, 0,25 mm lang (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Hann av jordbærmidd, 0,2 mm. Siste beinpar ser ut som en klo. (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Jordbærmidd, larve (Foto: K. Westrum, NIBIO)


To egg av jordbærmidd, 0,13 mm lange (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Jorbærmidd gjemmer seg gjerne blant hårene på bladundersiden. Her skimtes en hunn (brun, til venstre) og 4 nymfer (gjennomsiktige, midt på bildet). (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Gruppe av jordbærmidd-hunner (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Ved store angrep av jordbærmidd blir unge blader brune og dør (Foto: N. Trandem. NIBIO)


ordbærplanter med sterkt angrep av jordbærmidd (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO