NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.12.2018 13:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Bladskimmel        Løkbladskimmel

Løkbladskimmel

Peronospora destructor

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN & BERIT NORDSKOG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade, spesielt i vårløk.  Vekstskifte bør gjennomføres, smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger bør dekkes til. Forebyggende sprøyting ved varsel bør gjennomføres ved påvist smitte i området.

  • Løkbladskimmel (Foto: Jon Fløistad)
  • Løkbladskimmel (Foto: A. Hermansen, NIBIO)

Vertplanter

Løkbladskimmel angriper mange arter innen Allium-slekta inkludert kepaløk, sjalottløk og vårløk. 

Overlevelse og spredning

Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Frøsmitte er beskrevet, men er trolig av underordnet betydning. Jordsmitte (oosporer i jord) kan heller ikke utelukkes som smittekilde.

Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det  sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Sporene kan overleve 1-3 dager før de infiserer, men sollys er sterkt hemmende for overlevelse av sporene. Patogenet har relativt lang latent periode (9-16 dager). Soppen kan ødelegge bladverket fullstendig i løpet av fire infeksjonssykluser. Fra bladene kan soppen vokse ned i løken hvor den kan overvintre som mycel eller oosporer. 

Symptomer/skade

På nyinfiserte blad dannes ovale til sylindriske, lyse flekker som etter hvert utvikler et fint gråfiolett belegg av sporer og sporebærere under fuktige forhold. Bladene blir etter hvert lyst grønne og gule. Deretter vil de visne og dø. Angrepet starter ofte flekkvis i åkeren og spres til plantene omkring. Planter med primærsmitte (systemisk infeksjon) utvikler ofte  dvergaktige,forvridde, slappe og gulaktige blad. Det er ofte ikke lett å oppdage slike primærsmitta planter. I fuktig vær dannes det typiske sporebelegg også på dette bladverket. Løkbladskimmel er et hovedproblem ved dyrking av vårløk. I annen løkproduksjon har det vært lite problemer med denne sjukdommen de siste årene i Norge.

Bekjempelse

Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord. Vekstskifte bør gjennomføres med minst 4 år uten løk. Dyrkingsstedet bør være åpent og luftig. Dessuten er godt ugrasrenhold viktig for å holde det tørt og luftig rundt plantene. Moderat nitrogengjødsling gir mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes. Ved mistanke om smitte i setteløken kan denne desinfiseres ved 2 døgns varmluftsbehandling ved 40 °C eller 1 times behandling i varmt vann ved 40 °C. Ellers har beising av frø og setteløk med spesialmiddel mot eggsporesopper virkning.

Dersom løkbladskimmel ikke er observert i distriktet forrige vekstsesong og setteløken er fri for smitte av løkbladskimmel, er det normalt ikke behov for sprøyting i kepaløk.  Vårløk ser ut til å kreve årlige behandlinger for å holdes frisk.

Ved fare for angrep av løkbladskimmel bør sprøyting utføres forebyggende, altså før sporespredning, for å få tilfredsstillende virkning. Det bør behandles like før det ventes gunstig vær for sporedannelse og infeksjon. Ved årvisse angrep kan det i fuktige perioder bli nødvendig å sprøyte med 7-10 dagers mellomrom. En varslingsmodell som kan hjelpe til å angi optimale sprøytetidspunkt og dermed unngå unødvendige behandlinger er tilgjengelig i VIPS.

Resistente sorter bør benyttes dersom de er tilgjengelige. 

Litteratur

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A.(red.) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 pp.

Netland, J., Hofsvang, T., Blystad, D.R., Hermansen, A. & Semb, L. 1994. Plantevern i løk og purre. NLH-Fagtjenesten småskrift 6/94. 30 pp.

Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.  127 pp.

                      Oppdatert 29. november 2012.

Bilder


Løkbladskimmel (Foto: Jon Fløistad)


Løkbladskimmel (Foto: A. Hermansen, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO