NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.11.2019 01:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Filtsopp        Svartskurv

Svartskurv

Rhizoctonia solani

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM, BRITA TOPPE & ARNE HERMANSEN
OPPDATERT:
19. desember 2017

Soppen som er årsak til svartskurv, R. solani, er jordboende, svært utbredt og kan gjøre skade i mange planteslag på ulike utviklingstrinn.  Det finnes ulike smittetyper av soppen.  Svartskurv er blant annet et viktig problem i potetdyrkinga. Sjukdommen kan både medføre direkte avlingstap, men er også et kvalitetsproblem.

  • Svartskurv på gulrot (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Svartskurv på gulrot (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Svartskurv på potet (Foto: V. Hjønnevåg, Plantefors)
  • Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Svartskurv på kålrot (Foto: L.Fagertun Planteforsk)
  • Svartskurv på kålrot (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)

Vertplanter

Svartskurvsoppen har et bredt vertplanteregister og kan gjøre skade på mange planteslag som blant annet prydplanter, grønnsakvekster og poteter.

Svartskurvsoppen har imidlertid ulike smittemessige forskjellige grupper (anastomosegrupper). Det vil si at for eksempel svartskurvsopp som angriper potet vanligvis ikke angriper korsblomstra vekster og omvendt.

Overlevelse og spredning

Soppen som er årsak til svartskurv, R. solani, er svært utbredt og finnes i all kulturjord. Den har sterilt mycel, det vil si at dette stadiet av soppen ikke danner sporer.  Det kjønna stadiet av soppen heter Thanathephorus cucumis.

Som nevnt er det ulike smittegrupper av soppen, og smitten kan i tillegg til å overleve som hvileknoller (sklerotier) i jord også finnes som mycel på dødt organisk materiale i jorda.

Potet

Settepotetsmitten har stor betydning for utvikling av sjukdommen. Ved for korte potetomløp kan det imidlertid også finnes mye smitte i planterester. Smitten følger settepotetene som hvileknoller utenpå skallet. Hvileknollene spirer samtidig med spiringen av poteten.  Ved setting i kald jord med sein spiring er potetene mest utsatt for angrep.

Veksthus, prydplanter

Soppen spres med infisert torv, jord, stiklinger, småplanter, potter, brett og kasser. Frøoverføring av svartskurv kan forekomme.

Livssyklus

Tegnet livssyklus til svartskurv i potet

Symptomer/skade

Potet

Angrepne groer på potetknollene blir brune i spissen og kommer ofte ikke opp over jorda. Skader på underjordiske stengler og røtter gir redusert vannopptak, og småbladene krøller seg sammen om midtnerven. Noen ganger dannes det luftknoller i bladhjørnene på stenglene. Stolonene (utløpere) kan også angripes. På knollene danner soppen svarte, skorpelignende hvileknoller og overflatenekroser. Knollene kan også bli misforma. Soppen danner en gråhvit "krage" på potetstenglene like over bakken. I dette belegget produserer soppen basidiesporer. Det er ikke noe som tyder på at disse betyr noe for smittespredningen i potet.  

Veksthus, prydplanter

Svartskurv angriper røtter og rothals. Røttene blir ødelagt, og ved rothalsen dannes det en brun, tørr råte. Ved høy luftfuktighet kan soppen vokse oppover på bladverket og gi en mer bløt råte. Angrep av svartskurv ved frøspiring (rotbrann og svartrot) er en velkjent skade på mange planteslag. Svartskurvangrep i prydplanter kan forveksles med angrep av phytophthora- og pythiumråte. Tidligere har svartskurv vært problematisk under stiklingsformering av begonia og krysantemum. Nå er soppen ofte et problem i julestjerne.

Grønnsaker

Mange ulike arter grønnsaker kan angripes, men det er innenfor korsblomstra vekster, samt salat, bønner og beter at sjukdommen normalt gjør mest skade. Svartskurvsoppen kan føre til rotbrann og svartrot på småplanter.  I tillegg kan soppen infisere større planter etter utplanting, spesielt blomkål er utsatt for skader i rothalsen på det stadiet. Kålrot angripes ofte seinere i sesongen, og det dannes små, runde og grunne råteflekker. Disse flekkene kan utvikles til dypere, mørk og fast råte i vekstsesongen eller på lageret. Skorpeforma, svarte hvileknoller kan dannes i eller utenfor råteflekkene. Sjukdommen kan føre til betydelig råteskade på lagervare av kålrot.

Svartskurv assosieres ikke med store skader i gulrot, men kan medføre enkelte symptomer. I vekstsesongen kan svartskurvmycel danne en hvit «strømpe» nederst på bladstilken. Det er uvisst om dette har noen direkte sammenheng med symptomer på rota ved høsting. På gulrota kan det dannes svarte sklerotier som ligger «utenpå» rota. 

Bekjempelse

Potet

Viktige tiltak mot svartskurv er et vekstskifte på minimum 3 år og settepoteter med minst mulig smitte. Poteter med mye hvileknoller bør ikke brukes til settepoteter. Beising av settepotetene med soppmiddel kan være aktuelt, og det er flere fungicider som er tillatt. Forgroing og grunn setting i varm jord gir rask oppspiring, slik at groene er utsatt for svartskurv i en kortest mulig periode. Hvileknoller dannes lettere på knoller når disse er fysiologisk godt modne, og poteter som ligger lenge i jorda får mer sklerotier og dermed mer skade. Det er derfor en fordel å høste potetene relativt raskt etter de er modne.

Veksthus

Forebyggende bekjempelse: God hygiene i gartneriet og friske småplanter er de viktigste tiltakene for å redusere sjansen for angrep av svartskurv. Bruk reint dyrkingsmedium og sørg for god reingjøring av dyrkingsareal før innsett av ny kultur.

Kulturtekniske tiltak: Angrepne planter må fjernes for å hindre spredning av soppen. Unngå jordsøl.

Biologisk bekjempelse: Tilfredsstillende bekjempelse av svartskurv i julestjerne og Impatiens er rapportert ved bruk av nyttesoppene Burkholderia cepacia og BNR (binucleate Rhizoctonia), men disse preparatene er foreløpig ikke godkjent i Norge.

Kjemiske tiltak: Innblanding av soppmiddel i jorda vil være med på å hemme angrepet. Det er nå godkjent et spesialmiddel mot svartskurv i prydplanter. Siden angrep av Rhizoctonia lett kan forveksles med andre rotsjukdommer, er det viktig med korrekt diagnose før valg av kjemiske preparater.

Grønnsaker

Vekstskifte med korn og gras vil forebygge ensidig oppformering av de smittetyper av soppen som er problematiske i grønnsaker. Ved oppal av planter er det viktig med god hygiene og å benytte smittefritt vekstmedium og nye eller varmedesinfiserte kasser/brett. Det er også mulig å benytte fungicider med effekt mot svartskurv under oppal eller etter utplanting i en del grønnsakvekster. Kålrot, som kan få store skader under lagring, bør lagres så nær 0 °C som mulig.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i potet. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 72 pp.

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A.(red.) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 pp.

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

                      Publisert 30. august 2013

 

 

 

Bilder


Svartskurv på gulrot (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Svartskurv på gulrot (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Svartskurv på potet (Foto: V. Hjønnevåg, Plantefors)


Svartskurv på potet (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Svartskurv på kålrot (Foto: L.Fagertun Planteforsk)


Svartskurv på kålrot (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO