NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 17:23


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Anthomyiidae        Liten kålflue

Liten kålflue

Delia radicum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
RICHARD MEADOW
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Liten og stor kålflue er nokså like og de er blant de viktigste og årvisse skadedyrene i korsblomstrete grønnsaker. De ligner vanlig husflue. Begge artene overvintrer som puppe i jorda. Svermetiden for de voksne fluene varierer mellom artene, og det er stor forskjell på svermetiden mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Eggene legges inntil plantene i jordskorpa, og de nyklekte larvene gnager seg inn i røttene. Skaden i røttene kan bli omfattende, og i enkelte kålvekster kan larvene leve lengre opp i plantene og gjøre skade her.
  • Liten kålflue (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Kålflueegg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Kålflueegg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Kålfluelarver (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Liten kålflue pupper (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Kålfluegjerde på Hedmark (Foto: R. Meadow)

Utseende

De voksne fluene av de to artene er meget like. Det er liten størrelsesforskjell mellom liten og stor kålflue. De er ca. 6 mm lange, grå med 3 mørke lengdestriper på ryggen. Øynene hos hannene møtes øverst på hodet, mens de er godt atskilt hos hunnene. Hannene hos liten kålflue har en kraftig tett behåring ved basis av låret på det bakerste beinparet. Denne mangler hos stor kålflue. Eggene er hvite og avlange, ca 1 mm, og med en tydelig innsenkning langs den konkave siden. De gulhvite larvene vokser fra 1 mm til 8-10 mm lange som fullvoksne. Som de fleste fluelarver er de fotløse, og hodet er redusert til munnkroker. Larvene til liten og stor kålflue kan skilles på plasseringen og antall utvekster (palper) bakerst på siste ledd på bakkroppen. Puppene er mørkebrune og varierer i lengde mellom 5-8 mm. Nydannete pupper kan være lysebrune eller nesten hvite. De samme kjennetegnene som skiller larvene, kan også brukes til å skille puppene av liten og stor kålflue.

Utbredelse

Liten og stor kålflue finnes over hele landet.

Vertplanter

Korsblomstrete, hodekål, blomkål, kinakål m.m., reddik, kålrot og nepe. Blomkål, kinakål og kålrot er sterkest utsatt for angrep.

Livssyklus

Begge artene overvintrer som puppe i jorda. Stor kålflue har en generasjon i hele landet. Liten kålflue har 2 generasjoner som er påvist nord til Tromsø. I Nord-Norge vil larvene av 2. generasjon utvikle seg i gunstige år med høy temperatur, men de har ingen økonomisk betydning. Annen generasjon av liten kålflue har som regel liten betydning også lenger sør i landet. Hos liten kålflue vil puppene som overvintrer, dels være av 1. og dels av 2. generasjon. I Nord-Norge kan begge artene overvintre over 2 vintrer.

I Nord-Norge begynner klekkingen av liten kålflue i midten av juni. I gjennomsnitt for landsdelen klekker den ca. 10 dager før stor kålflue. På Sørlandet begynner klekkingen av liten kålflue tidlig i mai, i andre deler av Sør-Norge fra midten av mai og utover i juni. Annen generasjon av liten kålflue starter klekkingen i Sør-Norge fra slutten av juli. Stor kålflue klekker tidlig i Nord-Norge, som nevnt mot slutten av juni, og den klekker senest, først 1 måned senere, fra siste halvdel av juli, i ytre kyststrøk i Rogaland. Men i Sør-Norge er det lokale variasjoner når det gjelder klekking av stor kålflue. På Sør-Vestlandet klekker pupper samlet fra den ytre kyststripen på Jæren senest, mens klekkingen starter opp til en måned tidligere både lenger sør, lenger inn i landet og høyere over havet.

Klekketidspunktet er viktig fordi man kan regne med 10-12 dager fra klekking til man finner larver i røttene. Kålfluene begynner å legge egg 5-7 dager etter klekking. Begynnende klekking av kålfluer kan registreres ved bruk av klekkekasser med overvintrende pupper. Klekkeperioden strekker seg over 4-6 uker, men hovedmengden klekker i løpet av 1-2 uker.

De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter som er nødvendig for utviklingen av egg. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden. De kan fly 2-3 km på jakt etter vertplanter. Ofte er det tydelig sterkest angrep i utkanten av åkeren, men dette er likevel mindre markert enn hos gulrotflua.

Eggene legges i jorda ved rothalsen eller på rothalsen, sjeldnere på bladene. Liten kålflue legger 2-3 egg ved hver plante. Stor kålflue legger eggene i større klaser. Kålfluene legger noe over 100 egg i gjennomsnitt pr. hunn. Eggene hos liten kålflue begynner å klekke etter ca. 3 dager. Eggutviklingen hos stor kålflue tar noe lenger tid. Her begynner eggene å klekke etter 6-7 dager avhengig av temperaturen.

På grunn av stor variasjon i klekketiden av de voksne fluene og i utviklingstiden for egg og larver, kan man finne larver av stor kålflue i røttene fra juli til ut i oktober. Utviklingstiden for larvestadiene hos stor kålflue er ca. 4 uker ved 17-20 ºC. Dette er 2-3 uker lengre enn utviklingstiden for larver hos liten kålflue. Puppene til 1. generasjon av liten kålflue klekker etter 2-3 uker. Mengdeforholdet mellom liten og stor kålflue synes å variere fra år til år på forskjellige lokaliteter rundt om i landet.

Dødeligheten hos kålfluene synes å være størst på eggstadiet. Undersøkelser på forskjellige steder i Østfold og Akershus viser at ca 40 % av eggene av kålfluene spises av løpebiller og kortvinger. Dødeligheten på larvestadiene er trolig liten når larvene først har etablert seg i rota. En innsamling av pupper av liten og stor kålflue fra hele landet i 4 år viste en stor variasjon i parasitteringen av puppene, fra 20-50 % parasittering i de sørligste fylker til 1-16 % parasittering i Nord-Norge. En art av snylteveps, Cothonaspis rapae, dominerte (81%) over hele landet, mens en kortvinge, Aleochara bilineata som lever som parasittpuppene av kålfluer, utgjorde ca 12 % av parasittene. Soppsykdommer kan drepe mange voksne fluer senere i sesongen. Engelske undersøkelser har vist at pløying synes rent mekanisk å skade en stor del av puppene i jorda under overvintringen.

Skadevirkninger

Larvene som klekker fra eggene, søker ned i jorda og gnager på rothårene eller går inn i røttene. Ved svake angrep ødelegges bare rotspissen og rotbarken. Ved sterke angrep går larvene inn i de indre delene av rota. Larvene gnager ganger i røttene, ofte fulgt av råte. I f.eks. kinakål, hodekål og blomkål, kan larvene angripe mellom bladene i selve hodet, og også i de nederste hodene i rosenkål. Særlig skjer dette i fuktig vær. Unge planter som angripes i røttene blir ofte fullstendig ødelagt, særlig blomkål, mens eldre planter i god vekst har en relativt god toleranse mot angrep av kålfluer.

Angrep av liten kålflue på unge kålrotplanter kan føre til spesielle symptomer ved høsting. Det gir ikke bare ujevn overflate på roten. Sårene har nå grodd, og det kan være koniske åpninger i roten og ganger innover som er kledd med skall. Disse gangene må skjæres bort,, ellers vil det bli bitter smak av skallet som finnes i roten. Det er derfor viktig med tiltak mot liten kålflue tidlig i sesongen i matkålrot.

I Sør-Norge gjør larvene av liten kålflue stor skade på utplantet kål i juni. Mot slutten av juni kan det bli en periode med lite kålfluer på Sør- og Østlandet før larvene av stor kålflue kommer i røttene. Stor kålflue gjør størst skade i kålrot, nepe og sent utplantet kål. I kålrot kan den gnage ganger langt inn i roten.

I Nord-Norge opptrer liten og stor kålflue omtrent i samme periode, så her angripes kål plantet i begynnelsen av juni av begge arter fra ca. 1. juli.

Bekjempelse

Det viktigste forebyggende tiltaket er god plantekultur. Kraftige planter i god vekst har størst toleranse mot angrep av kålfluer og danner lettere nye røtter. Vekstskifte har liten betydning innenfor korte avstander. Flytting noen hundre meter over barrierer som for eksempel skogholt eller lebelter, kan redusere angrepene. Der forholdene ligger til rette for det, kan en prøve med kålvekstfrie år. Påpasselig vanning kan hjelpe nokså skadde planter, for eksempel blomkål, til å bære fram en avling. men for rotvekster som kålrot er det lite å gå på, fordi skaden er på den matnyttige plantedelen. Særlig stor kålflue kan bli noe hemmet av stiv leirjord. De sterkeste angrepene får vi på lett jord.

Bruk av fiberduk over plantene eller insektnett som er tett nok, vil hindre angrep. Forutsetningene er at det ikke er dyrket korsblomsterte vekster på stedet året før (pupper i jorda), og at duken er hel og tett festet ved jordoverflaten. Høye gjerder av insektnett rundt en åker hindrer innflygingen av kålfluer. Angrep kan reduseres i mindre plantinger ved å tre en skive av takpapp, skumgummi eller lignende materiale runst stengelen på planten ved jordoverflaten. Dette kan hindre noe av eggleggingen. Under skiven blir det også et samlingssted for rovinsekter som spiser egg og unge larver av kålfluene.

I kålrot bør en merke seg at Vige har noe sterkere motstandskraft mot angrep enn for eksempel Ruta.

Samplanting kan i noen tilfeller ha litt virkning. det vil si at vi blander kålvekstene med andre planteslag i visse mønstre, eller lar det stå igjen ugras i planterekkene. Hittil har det ikke lykkes å komme fram til en oppskrift som gir sikker og god virkning uten for mye konkurranse mellom vekstene.

Det er utarbeidet skadeterskel for kåfluene i hodekål, blomkål og brokkoli. Nettjenesten VIPS (Varsling Innen Plante Skadergjørere) angir riktig tidspunkt for behandling i forhold til skadeterskler. Hvis antall egg registrert overstiger skadeterskelen anbefales det behandling mot kålflue, dersom plantene er ubeskyttet. Tidlig i et angrep kan en finne egg ved rothals og jordoverflate, og helt små larver i overflaten av røttene litt nede i jorda. Finner en ikke angrepene før de er langt utviklet, er det små sjanser for effektive tiltak. De viktigste tidene å følge med er i månedsskiftet mai/juni og noe utover for liten kålflue, og litt ut i juli og en tid framover for stor kålflue. Disse tidene kan variere noe etter været for hvert år. Det er svært nyttig å kjenne eggene og kunne finne dem ved plantene i åkeren.

Den sikreste metoden for å finne eggene, er å samle inn jord rundt rothalsen fra 4-5 planter og helle jorda opp i vann. Eggene flyter opp til vannoverflaten. Alternativt kan en lage en liten grop rundt rothalsen på noen planter og fylle gropene med ren sand. Sanden samles inn etter et par dager og vaskes ut som for jord.

I raps er det, selv med store mengder kålfluer, ikke nødvendig med bekjempelse. Plantetettheten er stor og det blir derfor få larver per plante.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert plantevern. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

Heggen, H.E., Netland, J., Haugland, E. & Sjursen, H. 2005. Plantevern i fôrvekster. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 109pp.

Fagertun, L., Hofsvang, T., Meadow, R. & Taksdal, G. 2003. Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker. Grønn kunnskap 7 (121): 18pp.

                       Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Liten kålflue (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Kålflueegg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Kålflueegg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Kålfluelarver (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Liten kålflue pupper (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Kålfluegjerde på Hedmark (Foto: R. Meadow)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO