NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.09.2019 04:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Balderbrå

Balderbrå

Tripleurospermum inodorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Balderbrå hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 30-70 cm høy med greinet pålerot. Stengelen er oppstigende eller opprett, furete, glatt og greinet ovenfor midten. Bladene er to- til tredobbelt finnete med trådformete småblad, som er furete på undersiden. Blomsterkorgene, opp til 4 cm i diameter, sitter enslige på lange stilker i toppen av stengler og greiner. Forekommer i åker og eng, dessuten på vei- og grøftekanter, langs jernbaner og på avfallsplasser. Balderbrå er et problemugras ved høstkorndyrking og i førsteårseng. Den har en meget stor frøproduksjon. Balderbrå konkurrerer sterkt med kulturplantene. Mottiltak: Tidlig slått av førsteårs eng, håndrensing av frøfelt og bruk av reine såvarer og kunstgjødsel til gjenlegg og høstkorn, bruk av flamming eller damping, eventuelt bruk av ugrasmidler som bentazon (Basagran SG), sulfonylureapreparater ("lavdosemidler"), fluroksypyr+klopyralid+MCPA (Ariane S), metribuzin (Sencor) eller pyridat (Lentagran WP). Balderbrå er sterk mot aklonifen (Fenix) og fenmedifam (Betanal SC).

Se VIPS-ugras og Korsmos ugrashage.

  • (Foto: Erling Fløistad)
  • Overvintra rosett av balderbrå (E. Fløistad, NIBIO)
  • Balderbrå (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
  • balderbrå (Foto: Erling Fløistad)

Forveksling

Balderbrå likner andre korgplanter av "prestekragetypen":

Kamilleblom, som har sterk og ganske behagelig, aromatisk lukt (Korsmo et al. 2001a) - balderbrå lukter litt ubestemt honningaktig (Fægri 1970).

Kamilleblom har hul blomsterbunn, hvilket balderbrå ikke har (Fægri 1970).

Korgdekkbladene er kvitkantet hos kamilleblom, brunkantet hos balderbrå, som ser mørkere ut nedenfra (Fægri 1970).

Kvit gåseblom, som har agner mellom midtblomstene, hvilket balderbrå ikke har. Balderbrå har dessuten mer findelte blad enn kvit gåseblom.

Prestekrage: Stengelbladene er lansettformet og sittende, grovtagget og med fliket grunn - balderbrå: stengelbladene er to- til tredobbelt finnete med trådformete småblad, som er furete på undersiden (Korsmo et al. 2001b).

Småplantene:

Tunbalderbrå: Første varige blad er smale med ingen, 1 eller 2 motstående sidefliker (Korsmo et al. 2001b) - balderbrå: første varige blad også smale, men har 1-2 par tydelige sidefliker eller tenner (Korsmo et al. 2001c), som av og til kan være litt krokbøyde.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-70 cm høy med greinet pålerot.

Stengelen er oppstigende eller opprett, furete, glatt og greinet ovenfor midten.

Bladene er to- til tredobbelt finnete med trådformete småblad, som er furete på undersiden.

Planten har blomsterkorger, opp til 4 cm i diameter, som sitter enslige på lange stilker i toppen av stengler og greiner. Korgdekkbladene har brun hinnekant, alle blad i en rad. Blomsterbunnen er kompakt, konisk og konveks, men ikke så høy som hos kamilleblom, og dessuten aldri innhul. Det finnes ingen agner mellom blomstene. Kantblomstene er hunnlige med hvite, tungeformete kroner. Midtblomstene er tvekjønnet med gull-gule, rørformete kroner.

Frukten er en fnokkløs nøtt med form som en avstumpet kjegle. Den er breiest litt nedenfor toppen, som har en krageformet rand. Buksiden har to dype, mørke, langsgående furer, og ryggsiden har en mørk midtstripe. Overflaten er svakt glinsende, fargen grå til gulbrun.

Småplanten: Frøplanten har sittende frøblad, som er små og ovale-omvendt eggformete, ca. 4 mm lange og 2 mm breie. Første varige blad har 2-4 sidefliker eller tenner.

 

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø.

Frøspiringen er god fra dyp ned til 4 cm, men frøet gror best når det ligger oppå jorden, eller er moldet ned til maksimum 0,5 cm.

Blomstring hele sommeren.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 34.000, men kan være mer enn 250.000.

Planten er vanligvis to-årig, dvs. at frøet normalt bare danner en rosett i spiringsåret, som neste år etter en kjølig periode, blomstrer og setter frø. Dersom det i spiringsåret inntreffer en kjølig periode, som for eksempel kan forekomme i forsenkninger i terrenget, kan en få blomstring allerede samme året ("stokkløping"). Det er da sjelden at den setter modent frø i en tett åker.

Fægri (1970) om strandbalderbrå og ugrasbalderbrå: "Balderbrå-gruppen hører til dem som volder botanikerne bekymring. Langs kysten på tangstrender og skjellsandhauger, i bergsprekker og på tuer der fuglene sitter på utkik, finner vi en flerårig, nedliggende type med forholdvis store kurver enkeltvis: strandbalderbrå. Den typiske strandbalderbrå finnes langs Vest-Europas kyster, inklusive Østersjøen"........"strandformen fantes her (Norge) tidligere, og ugresstypen ble utdifferensiert da mennesket laget slike lokaliteter som den kunne vokse på. At strandformen er flerårig, ugressformen en- eller oftest toårig, skulle tyde på dette.....".

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i åker og eng, dessuten på vei- og grøftekanter, langs jernbaner og på avfallsplasser. Vokser på all slags jord, men foretrekker næringsrik, sur til nøytral, leirholdig jord.


Skade/ulempe

Balderbrå er et problemugras ved høstkorndyrking og i førsteårseng. Den har en meget stor frøproduksjon (se også under biologi). Balderbrå konkurrerer sterkt med kulturplantene.

Sløyfer en jordarbeidingen om høsten og arbeider jorden lite om våren før såing, kan balderbrå fort bli et brysomt ugras også i vårsådde kulturer.

Balderbrå kan sette vond lukt og smak på melk.

Frøet sprer seg gjennom husdyrgjødsel og grasfrø. Det er vanskelig å rense ut balderbråfrø, og tidligere var denne arten klassifisert som "vondartet" etter såvareloven, med strenge grenser for hvor mye frø av balderbrå såvaren maksimalt kunne inneholde. Samordningen av vårt regelverk med det som gjelder i EU, har gjort at disse minimumsgrensene for balderbråfrø nå er fjernet.

Utbredelse i Norge

Vanlig i lavlandet og dalførene sørpå, spredt og oftest tilfeldig i fjelldalene og nordpå til Alta og Deatnu i Finnmark.

Historikk

De næringsrike, overvintrende røttene ble noen steder brukt til fôr (Høeg 1975a og b).

Fægri (1970) om betydnigen av navnet "balderbrå": "Balderbrå", = "Balders øyenbryn", er et smukt og poetisk navn. Dessverre har filologene vært og pillet ved det. Forleddet skal egentlig være "ballar", og refererer til det tykke, gule midtpartiet som motsetning til de hvite, tynne randkronene. Fra baller til "Balder" er ikke veien lang, og den kan godt være tilbakelagt ennå mens Balder var en aktuell person. "Brå" er derimot øyenvipper godt nok, og professor Nordhagen har gjort oppmerksom på at de hvite randkronene vipper ned og sammenbrettet om aftenen, opp og utbrettet om dagen, en bevegelse som kunne minne om blunking".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Tidlig slått av førsteårs eng, håndrensing av frøfelt og bruk av reine såvarer og kunstgjødsel til gjenlegg og høstkorn, er de viktigste forebyggende tiltakene. Avfall fra korntørke og låvegolv må ikke brukes til strø eller kastes i gjødselen. Det bør brennes.

Termiske tiltak

Både flamming av småplanter og damping av jord med varm vanndamp mot balderbråfrø, virker tilfredsstillende.

Kjemiske tiltak

Balderbrå kan sprøytes med bentazon (Basagran SG), sulfonylureapreparater ("lavdosemidler"), fluroksypyr+klopyralid+MCPA (Ariane S), metribuzin (Sencor) eller pyridat (Lentagran WP). Balderbrå er sterk mot aklonifen (Fenix) og fenmedifam (Betanal SC).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Balderbrå. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 45-46. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Balderbrå og kamille. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 284-286. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975a. Sankefôr og markaslått. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 76-105, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Høeg, O.A. 1975. Matricaria inodora L. - Balderbrå. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 446-447, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Balderbrå. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 248-251. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001a. Kamilleblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 60-61, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001b. Balderbrå. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 58-59, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001c. Tunbalderbrå. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 302-303, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Ugrasbalderbrå. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 779, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.      

                     Oppdatert 2. mars 2012

Bilder


(Foto: Erling Fløistad)


Overvintra rosett av balderbrå (E. Fløistad, NIBIO)


Balderbrå (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


balderbrå (Foto: Erling Fløistad)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO