NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.09.2019 23:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Spinnmøll        Rognebærmøll

Rognebærmøll

Argyresthia conjugella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GEIR K. KNUDSEN & SVERRE KOBRO
OPPDATERT:
8. februar 2019

Rognebærmøll, Argyresthia conjugella, har siden slutten av 1890-årene vært det alvorligste skadeinsektet på eple i Norden. Den eneste effektive beskyttelse har vært bruk av sprøytemidler. Sprøytemidlene er stadig til vurdering med hensyn på giftighet for miljø og brukere. Det skaper stort behov for ny kunnskap om skadegjørerne slik at nye metoder for bekjempelse kan utvikles. Vi  presenterer skadegjøreren, bekjempelsesmuligheter frem til i dag, og en ide om morgendagens bekjempelse.

  • Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Skade av rognebærmøll (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Rognebærmøll (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skade av rognebærmøll i eple (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Parrende av rognebærmøll (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Rognebærmøll (Foto: S. Kobro, NIBIO)

Utseende

Rognebærmøll, Argyresthia conjugella, ble første gang beskrevet av Zeller i 1839. Møllen er 5-6 mm lang og har et vingespenn på 10-14 mm. På nyklekkete individer har vingen brun til burgunder farge og med kremgul bakkant. Etter litt tid på vingene blir de mer grå. ”Argyresthia” betyr kledd i sølv, og beskriver godt de skinnende skjellene som finnes på rognebærmøll og dens slektninger. På engelsk kalles de gjerne for ”head standing moths” på grunn av den typiske hvilestillingen. Møllen står med forkroppen bøyd mot underlaget i ca. 45 graders vinkel, og med bakerste beinparet strukket langsetter bakkroppen. Rognebærmøll kan være vaskelig å skille fra slektningene. Epleknoppmøll lever også i eple. Den er svært lik men svermer litt tidligere enn rognebærmøll og er mer svart-hvit spraglete.

Utbredelse

Rognebærmøll finnes over hele landet.

Vertplanter

Vertplanten i Norge er rogn, Sorbus aucuparia, men den finnes i en rekke andre Sorbus arter. Rogn finnes i de fleste habitater fra fjord til fjell og fra syd til nord. Rogna er synkront vekselbærende hos oss, det vil si at det som oftest er gode bærår samtidig i hele Norge, og trolig også i Sverige og Finland. Eple angripes når det er lite bær på rogna.

Livssyklus

Rognebærmøllen klekker i mai/juni. Parringen foregår hovedsakelig i juni og de blekgule eggene legges på rognebær, gjerne under restene av kronbladene ytterst på bæret. Etter klekking gnager larvene seg raskt inn i rognebærene hvor de lever av fruktkjøtt og frø. Rognebærmøll regnes som spesialisert frøpredator på rogn, og utviklingen er derfor godt samstemt med utviklingen til rogna. Når larvene er ferdige slipper de seg ned til bakken og forpuppes i strølaget. Der overvintrer de i et vannavstøtende spinn som beskytter dem mot fuktighet og frost. Preferansen for rogn er sterk, og møllen kan fly gjennom en eplehage for å finne ledig rogn. Eple angripes bare når det er for lite bær på rogna.

Skadevirkninger

Angrepne epler får et lite hull i skallet der larvene gnager seg inn. Området rundt hullet blir nærmest svart. Ut av hullet pipler det litt fruktsaft som tørker inn til hvitt pudder. Ved sterke angrep kan det bli mange slike hull i hvert eple. Larvene gnager lysebrune ganger innover i eplet på kryss og tvers, og i enkelte sorter, som Säfstaholm og Transparent, kan de gå helt inn til kjernehuset og spise på frøene. Angrepne epler kan brukes til most eller mos, men er lite appetittlig å spise ferske. I enkelte år kan rognebærmøll gi total skade av avlingen, men i år med nok bær på rogna går eplene helt fri.

Bekjempelse

Tidligere ble det sprøytet temmelig friskt mot rognebærmøll, det ble brukt arsenikk og nikotin. Så overtok DDT og deretter kom Gusathion, som var svært effektivt. Det var nødvendig å sprøyte flere ganger hvert år for å være sikker. Etter hvert som forskningen avdekket flere og flere sider ved møllens og rognas biologi, kunne vi skreddersy en bekjempelse. I dag har vi en prognosemodell som forteller om det blir angrep av møll i eple eller ikke. Prognoser om angrepsfaren utarbeides og offentliggjøres hvert år.

Fordi møllen er tilpasset rogna kan utviklingen av rogn brukes som biologisk markør for utviklingen av møllen. De voksne begynner svermingen 174 døgngrader etter full blomstring hos rogn. (Middeltemperatur 10 °C i 10 døgn gir 100 døgngrader, se VIPS). Eggene klekkes 556 døgngrader etter full blomstring hos rogna og det er siste frist for en eventuell behandling mot møllen. Dersom det blir angrep kan vi dermed regne ut nøyaktig når det kommer, og det er som oftest tilstrekkelig med én behandling.

Imidlertid er det ikke lengre tillatt å bruke Gusathion, og det finnes ikke virksomme alternative sprøytemidler for privathager.

NIBIO divisjon bioteknologi og plantehelse prøver nye veier for bekjempelse av rognebærmøll ved å utvikle feller med kunstig rognelukt.

 

Litteratur

Les mer om rognebærmøll i Bioforsk Tema nr. 6 2010.

 

Bilder


Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Skade av rognebærmøll (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Rognebærmøll larve (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Rognebærmøll (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skade av rognebærmøll i eple (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Parrende av rognebærmøll (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Rognebærmøll (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO