NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:53


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Nellikfamilien        Vassarve

Vassarve

Stellaria media

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
4. april 2014

Vassarve hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy med tynn, fingergreinet hovedrot. Stengelen er nedliggende, seinere oppstigende til opprett, snau, unntatt en stripe med hår langs den ene siden. Bladene er motsatte, spisst eggeformet, glatte, de øvre sittende, de nedre med ensidig håret stilk. Blomstene, 4-5 mm i diameter, sitter på lange hårete skaft i kvast. Forekommer på dyrket og udyrket mark. Vokser på all slags jordtyper. Den vegetative spredningen, ved at stenglene slår røtter, er sterkt avhengig av jevn og rikelig fuktighet i jordoverflaten - trives derfor best i rått og kjølig kystklima. Vassarve er et av de mest brysomme ugras i de fleste åkerkulturer. Mottiltak: Grøfting av vassjuk jord, ugrasharving og hakking så tidlig og ofte at de krypende stenglene ikke får danne røtter, dessuten flamming eller jorddamping. De fleste ugrasmidler er effektive mot vassarve.

Se VIPS-ugras eller Korsmos ugrashage.

 

  • Frøplante av Vassarve (E. Fløistad, NIBIO)
  • Vassarve i blomst (Foto: I. S. Fløistad, NIBIO)
  • Vassarve i blomst (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)

Forveksling

Vanlig arve, som har hårete varige blad.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy med tynn, fingergreinet hovedrot.

Stengelen er nedliggende, seinere oppstigende til opprett, snau, unntatt en stripe med hår langs den ene siden.

Bladene er motsatte, spisst eggeformet, glatte, de øvre sittende, de nedre med ensidig håret stilk.

Planten har blomstene, 4-5 mm i diameter, på lange hårete skaft i kvast. Begerbladene, 5 i tallet, er spisst eggformet. Kronbladene, 5 i tallet, er dypt kløvd, like lange eller kortere enn begerbladene, og mangler av og til helt. Blomstene er tvekjønnet, med 3-7 støvbærere, og 1 støvvei med 3 grifler.

Frukten er en kapsel med ett rom og mange frø, hengende ved modning, åpner seg i spissen. Frøet er nærmest sirkelrundt, men noe uttrukket ved basis. Sidene er flate eller svakt konvekse, og tverrsnittet er omlag rektangulært. Overflaten er knudrete av små langstrakte utvekster, fargen er gråbrun til mørkebrun.

Småplanten: Frøplanten har stilkete, helrandete frøblad, som er oval-elliptiske, spisse i enden, lengde 4-10 mm, bredde 2-5 mm. De varige bladene er glatte, rund-eggrunde med spiss bladtopp og kileformet/rund basis. Midtnerven tydelig. Bladskaft med lange kanthår.

 

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og rotslående stengler.

Blomstring og frøsetting hele året når det ikke er frost.

Frøspiringen er god relativt snart etter modning. Maksimalt spiredyp er 3 cm.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 15.000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket og udyrket mark. Vokser på all slags jordtyper, ofte på nitrogenrik - gjerne i nitrogenrike skogtyper og i tangvoller, men den vegetative spredningen er sterkt avhengig av jevn og rikelig fuktighet i jordoverflaten. Trives derfor best i rått og kjølig kystklima, men kan utvikle seg sterkt også i innlandsbygder i kalde og våte år, særlig på vassjuk jord og halvskygge. Kan være heimlig på havstrand.


Skade/ulempe

Vassarve er et av de mest brysomme ugras i de fleste åkerkulturer, men finnes også i eng, beite og annen grasmark.

Utbredelse i Norge

Vanlig i hele landet opp til snaufjellet. Til 1100 m.o.h. i Hol i Buskerud.

Historikk

Planten har vært brukt både til fôr (høns og griser), legeråd ("til omslag på stua lemer"), til plantefarging og som værtegn: "Når blomen på vassarve kryper saman, vert det regn" eller "Når vassarven blomstrar tidleg på dag, vert det ikkje regn den dagen" (Høeg 1975). Vassarve var en av pionérartene etter isens tilbaketrekking etter istiden (Sjursen 2009).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Grøfting av vassjuk jord gjør det lettere å bekjempe vassarve mekanisk.

Mekaniske og termiske tiltak

Dersom vassarve har gode vokseforhold, er den vanskelig å bekjempe. Ugrasharving og hakking bør gjøres så tidlig og ofte at de krypende stenglene ikke får danne røtter, for leddknuter som står igjen med røtter kan leve videre og sette nye skudd. Derfor er hakking oftest mer effektiv enn håndluking. I potetåker er det for eksempel bra, før potetplantene kommer opp, å kjøre opp drillene først, for seinere når vassarven spirer, å slette drillene med ugrasharv (Fykse 2003).

Stubbharving mot vassarve tidlig om høsten er effektivt, og slodding tidlig om våren. Da vil mange frø spire, slik at småplantene kan bli ødelagt av jordarbeidingen.

Termisk bekjemping med flamming har rimelig bra virkning mot vassarve. Også jorddamping med varm vanndamp virker bra.

Kjemiske tiltak

De fleste herbicidene er effektive mot vassarve, bortsett fra MCPA, som har noe dårlig virkning (gjennomsnittlig 74-50% drepte ugras i vårkorn).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Vassarve. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 42. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Stjerneblom og vassarv. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 142-144. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Stellaria media (L.) Vill. Vassarv. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 619-621. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Vassarv. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 176-179. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Vassarve. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 126-127, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Vassarve. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 253, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. 2009. Ugrasarter i historisk perspektiv. Bioforsk Fokus, 4(2): 230-231.

          Oppdatert 2. mars 2012

Bilder


Frøplante av Vassarve (E. Fløistad, NIBIO)


Vassarve i blomst (Foto: I. S. Fløistad, NIBIO)


Vassarve i blomst (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO