NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Ryllik

Ryllik

Achillea millefolium

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Ryllik tilhører den biologiske gruppen flerårig, vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Jordstenglene er gruntliggende, seige og sterkt forgreinet. Stengelen er oppstigende eller opprett, stiv, seig og spredt håret, ugreinet nederst, greinet øverst. Bladene er spredte, to-tre ganger finnet med mange smale og hårete småblad. Planten har en sterk aromatisk lukt og smak.

Blomsterkorgene, oftest kvite, men også rødlige og gulbrune, ca. 3-5 millimeter i diameter, sitter i halvskjerm. Formeringen skjer ved frø og krypende jordstengler. Nye jordstengler, birøtter, blad- og blomsterbærende skudd utvikles fra nodiene (leddknutene). Forekommer i grasmark, på gårdstun, vei- og jernbaneskråninger. Liker og trives på all slags jord, særlig tørr jord. Opptrer som ugras i gammel eng, beiter og plener, sjelden i åker. Ryllik i grasmark gir lav avkastning og har liten næringsverdi. Dyrene vraker vanligvis planten på beite, men ikke alltid i høy. Mottiltak: En kan hindre frøspredning ved pussing (slått) av beite før frøsetting. Vanskelig å bekjempe med fenoksysyrer. Best virkning oppnåes med mekoprop.

  • Ryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Ryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Ryllik (Foto: Erling Fløistad)

Forveksling

Nyseryllik, som har større blomster, men svært ulike blad.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm høy. Jordstenglene er gruntliggende, seige og sterkt forgreinet.

Stengelen er oppstigende eller opprett, stiv, seig og spredt håret, ugreinet nederst, greinet øverst.

Bladene er spredte, to-tre ganger finnet med mange smale og hårete småblad. Planten har en sterk aromatisk lukt og smak.

Blomsterkorgene, oftest kvite, men også rødlige og gulbrune, ca. 3-5 millimeter i diameter, sitter i halvskjerm. Korgdekket er eggformet, dekkbladene taklagte, kjølformet med brun hinnekant. Blomsterbunnen er konisk med agner.

Frukten er en fnokkløs nøtt, smalt kileformet, breiest mot toppen som er innsenket, og avsmalnende mot basis som er tvert avstumpet. Overflaten er fint ripet på langs, fargen gråbrun med et fiolett skjær.

Småplanten: Frøplanten har sittende, ovale frøblad.

Biologi

Formeringen skjer ved frø og krypende jordstengler. Nye jordstengler, birøtter, blad- og blomsterbærende skudd utvikles fra nodiene (leddknutene).

Frøspiringen er god fra små dyp, 0-2 cm.

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. blomsterbærende stengel: gjennomsnittlig 3300.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, på gårdstun, vei- og jernbaneskråninger. Vokser og trives på all slags jord, særlig tørr jord, og er lite påvirket av tropisk varme eller arktisk kulde.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i gammel eng, beiter og plener, sjelden i åker. Ryllik i grasmark gir lav avkastning og har liten næringsverdi. Den sterke aromatiske lukten og bitre smaken kan overføres til melkeprodukter, og sette usmak på disse. Dyrene vraker vanligvis planten på beite, men ikke alltid i høy. Den kan irritere huden.

Utbredelse i Norge

Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet. Til 1590 m i Lærdal.

Historikk

Planten har tidligere blitt brukt som krydder i pølser, potetkaker og i øl (Høeg 1975). Uttrekk av tørkete eller friske blad hjelper mot forkjølelse og influensa. Uttrekket kan også brukes til å rense sår og desinfisere kutt og skrubbsår, og det stopper blødninger. Kan også brukes i badevann eller som smertestillende salve mot reumatiske plager (Harding 2005).

I en ny Bioforsk-undersøkelse er antioksydant-innholdet i bl.a ryllik blitt målt (34,2 mmol/100 g tørket materiale). Antioksydanter er kjent for å ha helsefremmende effekt. Innholdet i ryllik var noe i underkant av blåbær, som har 47,5 mmol/100 g (Røthe 2007), se også Bioforsk-nyhet for 09.11.2007 (Svendsen 2007).

Fra 27. januar til og med 30. mars 2008 ble følgende utstilling vist ved Norsk Landbruksmuseum:

"Kvaster på såret" - en utstilling langs veien fra folkelig legekunst til dagens medisin.

Utstillingen er laget av Tromsø museum og Universitetet i Tromsø til 400-årsjubileet for det offentlige helsevesenet i Norge i 2003. Utstillingen har både norsk og engelsk tekst, og er en vandreutstilling som er vist ved flere musèer i Norge.

Mange av planteartene som beskrives i utstillingen, finnes i besøkshagen til "Korsmos ugrashage" (www.bioforsk.no/korsmo) i vekstsesongen - klikk på 'Hagekart'.

Eksempler fra utstillingen:

Mot urinveisplager: Ryllik, åkersnelle

Mot orm, lopper og lus: Tyrihjelm, reinfann, ormetelg

Fra kvinne til kvinne (bl.a. til hjelp for gravide):
Reinfann, vassarve, burot, ryllik, karve, marikåpe

Mot sår, svuller og verk:
Groblad, kvitbladtistel, marikåpe, ryllik, gullris, hestehov, høymole

Godt for helsen: Karve, ryllik

Tradisjon som teplante i Norge: Mjødurt

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak

En kan hindre frøspredning ved pussing (slått) av beite før frøsetting.

Kjemiske tiltak

Vanskelig å bekjempe med fenoksysyrer. Best virkning oppnåes med mekoprop (for eksempel Duplosan Meko). I eng bør en sprøyte både før og etter første slått, i plener to-tre ganger med 3-4 ukers mellomrom.

Se også 'Korsmos ugrashage'.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Ryllik. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 58. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Ryllik. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 281-282. Cappelens forlag. Oslo.

Harding, J. 2005. Ryllik. I Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter (red. A. Høydalsnes og E. Myhr), s. 182. Spektrum forlag.

Høeg, O.A. 1975. Achillea millefolia L. Røllik. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 169-171, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Vanlig ryllik. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 348-350. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Ryllik. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 26-27, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Ryllik. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 777, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Røthe, G. 2007. Viltveksande urter som krydder og helsekost. Bioforsk Rapport 2(19): 1-18.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Svendsen, S. 2007. Høye antioksidant-verdier i ville planter i Troms. Nyheter fra Bioforsk 09.11.2007.

                      Oppdatert 11. mai 2011

Bilder


Ryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Ryllik (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Ryllik (Foto: Erling Fløistad)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO