NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Kamilleblom

Kamilleblom

Matricaria recutita

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Kamilleblom hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 10-50 cm høy. Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund i tverrsnitt. Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad. Planten har mange prestekrageliknende blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Randkronene er nedbøyde og kvite. Formeringen og spredningen skjer seg utelukkende med frø. Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men er nå sjelden. I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, (f.eks. meldestokk), og i engen som balderbrå.

  • Kamilleblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kamilleblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Kamilleblom likner flere andre korgplanter av 'prestekragetypen', og kan skilles fra de andre ved at den har sterk og ganske behagelig, aromatisk lukt, og at den dessuten mangler agner mellom blomstene. Kamilleblom har hul blomsterbunn, hvilket f.eks. balderbrå ikke har. Korgdekkbladene er kvitkantet hos kamilleblom, brunkantet hos balderbrå, som ser mørkere ut nedenfra.

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-50 cm høy med greinet pålerot.

Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund i tverrsnitt.

Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad.

Planten har mange blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Korgene sitter i halvskjerm. Randkronene er nedbøyde og kvite. Blomsterbunnen er kjegleformet, 5 millimeter høy, naken og innhul. Korgdekkbladene er jamlange, grønne med hvit hinnekant.

Frukten er en fnokkløs nøtt, langstrakt, krumbøyd og svakt oval i tverrsnitt. Den er slimete når den blir våt. Smalner mot basis og ender i en utvidet, sirkelrund oval flate. Toppen har en krage med midtstilt tapp.


Småplanten: Frøplanten har sittende, smalt ovale frøblad.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra juni til september.

Frøene spirer godt på overflaten og på små dyp mindre enn 0,5 cm.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 5300. 

Betydning

Vokseplasser

Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn.

Utbredelse i Norge

Spredt til sjelden på Østlandet nord til Elverum og Jevnaker, langs kyst- og fjorstrøk til Trondheim, Oppdal. Sjelden eller tilfeldig videre til Finnmark.

Historikk / bruk

Fægri (1970): "Kamillete er et av de ærverdigste og alminneligste folkemedisinske husråd under alle livets forhold, fra fotbad til hårmiddel, fra eksemer til magekatarr, fra spedbarns- til oldingsalderen - og fra oldtiden til i dag. Men ikke bare i folkemedisinen: også den lærde medisin har i alle tider brukt kamille, og kamille'blomster' (kurver) finnes på norske apotek". Kamilleblom inngikk tidligere for eksempel i 'kvinnens urter', som kunne forebygge og lette hverdagen (Fremstad et al. 2008). Kamilleblom var også et godt middel mot forkjølelse (Høeg 1975). I dag inngår kamilleblom i ett eller flere av dagens helsekostprodukter (jfr. utstillingen 'Kvaster på såret' ved bl.a. Bergen Museum, mai-august 2004, Norsk Landbruksmuseum, mars 2008, og flere andre musèer i Norge). Kamille finnes på den norske urteliste (Loennechen 2003), og brukes bl.a. i aromaterapi mot hud- og fordøyelsesproblemer (Harding 2005).

Bekjempelse

I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, f.eks. meldestokk, og i engen som balderbrå (Korsmo 1954).

 

Se også Korsmos ugrashage.

Litteratur

Fremstad, E., Senstad, A., & Solli, T. 2008. Kvinnens urter. I Fra en gammeldags hage (red. M. Steffensen og E. Fremstad), s. 62-63. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim. (Informasjonshefte for Ringve botaniske hage i Trondheim).

Fægri, K. 1970. Balderbrå og kamille. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 284-286. Cappelens forlag. Oslo.

Harding, J. 2005. Kamille. I Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter (red. A. Høydalsnes og E. Myhr), s. 221. Spektrum forlag.

Høeg, O.A. 1975. Kamilleblom - Matricaria chamomilla. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 445-446. Universitetsforlaget. Oslo - Bergen - Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Kamilleblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 142-143. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kamilleblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 60, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kamilleblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 781, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Loennechen, T. 2003. Legemidler, naturlegemidler og naturmidler - hva er forskjellen? Ottar. Tema: Gammel tradisjon - ny medisin 3(246): 10-17. (Polulærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum - Universitetsmusèet).

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                  Oppdatert 10. mai 2011

Bilder


Kamilleblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kamilleblom (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO