Bønnebladflekk i åkerbønne

Forveksling

I en tidlig fase kan bønnebladflekk forveksles med bladflekker forårsaket av andre sopper som kan angripe åkerbønne (som Botrytis, Cercospora, Stemphylium og Alternaria). 

Utbredelse

Denne sjukdommer er utbredt i alle deler av verden der det dyrkes åkerbønne. 

Vertplanter

Ascochyta fabae forårsaker i hovedsak sjukdom i åkerbønne (Vicia faba), men det er vist at soppen til en viss grad kan infisere også andre arter innen vikkeslekta (Vicia). Betydningen av dette er ukjent.  

Overlevelse og spredning

Soppen overlever og spres hovedsakelig med infiserte frø. Omsetning av infiserte frø kan spre soppen over lange avstander og introdusere den til nye geografiske områder. Fra infiserte frø vil soppen kunne utvikle seg på frøplantene kort tid etter oppspiring. Soppen kan også overleve i planterester og i spillfrø, og ved redusert jordarbeiding kan infiserte planterester fungere som en smittekilde. 

I fuktige sesonger spres soppen i plantebestanden ved at konidiesporer fra pyknider som utvikles i bladflekkene, spres med regnsprut. Sjukdommen er polysyklisk, dvs. at sporer utvikles gjentatte ganger og sprer smitte fra plante til plante flere ganger gjennom sesongen. Siden sporene i hovedsak spres med regnsprut, er spredningen begrenset til relativt korte avstander. I sjeldne tilfeller kan små vanndråper som inneholder konidiesporer dannes og transporteres med vind over lengre avstander. Det er imidlertid viktig å merke seg at også det kjønna stadiet av soppen, Didymella fabae, har blitt påvist i overvintra infiserte planterester. Dette stadiet gir opphav til ascosporer som kan spres med vind over lengre distanser, noe som gjør at bekjempelse av sjukdommen kan være vanskelig. Vi mangler kunnskap om hvilken betydning dette stadiet (ascosporer) har for overlevelse og spredning av soppen under norske forhold. 

Symptomer/skade

Soppen kan angripe alle overjordiske plantedeler, og infeksjonen arter seg som mørke, nekrotiske flekker som er små i starten, men som etter hvert kan vokse i størrelse. Flekkene har som regel en oval form, og får etter hvert et lysere parti i midten, hvor det dukker opp små, svarte prikker. Disse prikkene er strukturer (pyknidier) som kan produsere ukjønna sporer (konidier). Ved fuktige forhold vil infeksjonen utvikle seg til større flekker som kan dekke store deler av bladoverflata. Flekker på stengler kan føre til at disse svekkes og lett kan knekke. Angrep på belger ses som mørke, nedsunkne flekker. Soppen kan vokse fra belgene og videre inn i frøene. Smittenivået i frø kan variere avhengig av sjukdomsutviklingen som påvirkes av værforholdene i vekstsesongen. Smitte kan overleve i frø i mange år. 

I alvorlige tilfeller kan infiserte planter dø, men vanligvis forårsakes skade av at stenglene brekker og gir problemer med legde, eller at infiserte belger hindrer utviklinga av frø. Dette kan gi opphav til skrumpne, misdanna eller misfarga frø. Dette kan være uønska dersom frø som skal benyttes til mat. Dersom frø skal benyttes til såfrø vil frøsmitte kunne forårsake spireskader og tidlige sjukdomsutbrudd. Systemiske infeksjoner inne i plantene kan oppstå og føre til angrep dypt inne i frø. Vi har ikke data for avlingstap på grunn av bønnebladflekk i Norge, men tap fra 30 og opp til 100% er rapportert fra flere land.

Bekjempelse

Smitta frø regnes som den viktigste smittekilden for bønnebladflekk, og bruk av friskt frø er det viktigste tiltaket for å begrense sjukdommen. Det er imidlertid vanskelig å sikre seg at frø er fri for smitte. Dette skyldes at det ikke stilles noen krav til sunnhet av sertifisert åkerbønnefrø i «Forskrift om såvarer», og det er ikke etablert noen anbefalte grenseverdier (smitteterskler) i Norge for hvor mye smitte av bønnebladflekk som kan tolereres. Det meste av åkerbønnefrø som omsettes i Norge er importert med ukjent sunnhetstilstand. Dersom smitte påvises ved sunnhetsanalyse kan beising være aktuelt hvis det finnes godkjente/tilgjengelige preparater. 

I Storbritannia anbefales det at frø til kommersiell dyrkning (dvs. andre generasjons sertifisert frø, C2) har mindre enn 1 % Ascochyta, mens for frø som skal brukes i frøproduksjon bør smittenivå ligge under 0,2 % for basis og 0,4 % for første generasjons sertifisert frø (C1). Dersom smittenivået er høyere, kan frøbeising vurderes som et ekstra tiltak for å redusere risikoen. Det anbefales også at eget frø/usertifisert frø bør beises dersom smittenivået er mellom 1 og 3 % og at frø med høyere nivå bør forkastes. I Australia frarådes å bruke frø med mer enn 5 % A. fabae og mer enn 10 % Botrytis spp. En annen australsk anbefaling er å bruke frø med mindre enn 1 % både av Ascochyta og Botrytis i «høy-risiko»-områder og mindre enn 5 % i «lav-risiko» områder. I Canada anbefales beising dersom frø har mer enn 10 % Ascochyta eller 10 % til sammen av Botrytis, Fusarium og Sclerotinia.

I tillegg til friskt frø vil vekstskifte og pløying redusere smittepress fra infiserte planterester. Enkelte forsøk har vist at det ikke er store forskjeller i mottagelighet for bønnebladflekk i aktuelle åkerbønnesorter som dyrkes i Norge. Ved sjukdomsutbrudd kan soppmidler brukes for å beskytte plantebestanden og redusere utvikling av sjukdommen.

Litteratur

Aamot HU, Simonsen SK, Henriksen B, Brodal G (eds) (2024). Frøoverførte soppsjukdommer i åkerbønne – påvisning og bekjempelse. I: Solberg H (red.), Jord- og Plantekultur 2024. Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2023, NIBIO Bok 10 (2), s. 209-217. https://hdl.handle.net/11250/3126121

Abrahamsen U. & Waalen W. (2020). Sortsforsøk i åkerbønne. I: Strand E (red.) Jord- og Plantekultur 2020. Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2019. NIBIO Bok 6 (1), s. 144-146. https://hdl.handle.net/11250/2658926

Aftab M, Freeman A, Bretag T (2008/2011). Seed Health Testing in Pulse Crops. Fact Sheet: AG1250. Department of Environment and Primary Industries, State Government Victoria, Melbourne, Australia. https://apo.org.au/sites/default/files/resource-files/2008-05/apo-nid56574_0.htm

Bankina B, Bimšteine G, Kaņeps J, Plūduma-Pauniņa I, Gaile Z, Paura L, Stoddard FL (2021) Discrimination of leaf diseases affecting faba bean (Vicia faba). Acta Agriculturae Scandinavica, Section B—Soil & Plant Science 71 (5):399-407. https://doi.org/10.1080/09064710.2021.1903985

Belli S, Milazzo C, Pearse E, Lui KY, Williams G, Lemon J (2021). Growing faba beans on the south coast of Western Australia. State of Western Australia, Department of Primary Industries and Regional Development. https://library.dpird.wa.gov.au/fc_publishedrpts/1

CABI (2010) Didymella fabae (leaf and pod spot). CABI Complendium Datasheet 7304. https://doi.org/10.1079/cabicompendium.7304

Hewett, P. D. (1973) The field behaviour of seed‐borne Ascochyta fabae and disease control in field beans. Annals of Applied Biology, 74(3), 287-295.  

Lovdata (1999). FOR-1999-09-13-1052. Forskrift om såvarer. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-09-13-1052

Hernandez-Bello MA, Chilvers MI, Akamatsu H, Peever TL (2006) Host specificity of Ascochyta spp. infecting legumes of the Viciae and Cicerae tribes and pathogenicity of an interspecific hybrid. Phytopathology 96 (10):1148-1156. https://doi.org/10.1094/PHYTO-96-1148

Processors and Growers Research Organisation (PGRO) (2026). Online Pulse Agronomy Guide. Choice and use of seed. https://www.pgro.org/choice-and-use-of-seed1/

Processors and Growers Research Organisation (PGRO) (2017). Fungicides for Broad & Field Beans. Technical Update 13. https://www.pgro.org/downloads/TU13-Fungicides-for-Broad-and-Field-Beans.pdf

Saskatchewan Pulse Growers (SPG) (2023). Faba Bean Seed Treatment Options. https://saskpulse.com/resources/faba-bean-seed-treatment-options/?download-pdf.

Stoddard F, Nicholas AH, Rubiales D, Thomas J, Villegas-Fernández A (2010). Integrated pest management in faba bean. Field crops research 115 (3): 308-318. https://doi.org/10.1016/j.fcr.2009.07.002

Tivoli B, Banniza S (2007) Comparisons of the epidemiology of ascochyta blights of grain legumes. Eur J Plant Pathol 119 (1): 59–76. https://doi.org/10.1007/s10658-007-9117-9

                                               Publisert: 19. februar 2026