

Utskrift 28.01.2026 21:14
Skrumpne korn høsta fra hveteplanter smitta med Microdochium majus (til høyre) sammenliknet med korn fra usmitta planter (til venstre). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Hveteaks infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker på småaks). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Hveteblad infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker med gul randsone). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Hveteblad infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker med et avbleket område i midten av flekken). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Sopparter innen slekta Microdochium er utbredt i hele landet.
Korn og gras.
Skadeorganisme: Både Microdochium nivale og Microdochium majus er vanlig i korn, mens M. nivale ser ut til å dominere i gras.
Sjukdomsutvikling: Dersom soppene angriper spirer av gras eller korn kalles sjukdommen for spiringsfusariose. Dersom soppene angriper gras i grøntanlegg (golfbaner, fotballbaner, plener) kalles sykdommen for microdochium-flekk. Dersom soppene angriper kornaks i perioden rundt blomstringa kalles sykdommen for aksfusariose. Dersom soppene angriper og skader graseng eller høstsådd korn i løpet av vinteren kaller vi sjukdommen for snømugg, og dette er beskrevet i en egen artikkel og blir ikke videre omtalt her.
Overlevelse: Microdochium-sopper overlever i såkorn og frø, i infiserte planter gjennom vinteren (høstkorn og gras) og på planterester i jord.
Spredning: I åker, eng og grasplen kan soppene vokse med mycel fra infiserte planter/ planterester/jord, eller spres med sporer (konidier) i regnsprut og infisere nye planter. På infiserte planter/planterester kan soppene utvikle perithecier med ascosporer som kan spres med vind. Soppene kan også spres med såkorn eller såfrø.
Aks: Microdochium-sopper kan angripe kornaks og forårsake mørkebrune flekker på småaksene (se bilde). Sopp-infeksjonen kan videre utvikle seg til aksfusariose der akset får en avbleket farge i områder der småaksene er angrepet. Enkelte småaks kan tvangsmodnes og etter hvert dekkes med et lakserosa belegg med sporer (sporodochier). Microdochium-sopper inngår som en del av aksfusariose-komplekset men produserer ikke soppgifter (mykotoksiner). Infeksjon av aks i blomstringa kan resultere i skrumpne korn (se bilde).
Blad og stengler: Blader av korn eller gras kan angripes av Microdochium-sopper i løpet av vekstsesongen med påfølgende utvikling av brune og etter hvert øyeflekklignende flekker på blader og bladslirer (se bilder). Ved fuktige forhold kan soppen utvikle mycel og lakserosa sporer.
Grasmatter: Microdochium-sopper kan angripe gras i grøntanlegg (golfbaner, fotballbaner, plener etc) og forårsake sjukdommen microdochium-flekk. Sjukdommen kan utvikles gjennom hele året og spesielt ved fuktige og kjølige forhold (høst, vinter, vår). Symptomene kan være områder (2-50 cm i diameter) med stråfarget, dødt gras i grasmatta og det kan videre utvikles et belegg med lakserosa sporer (sporodochier) i ytterkant av flekkene.
Frø: Microdochium-sopper overføres med såkorn og frø og er en av de viktigste årsakene til dårlig oppspiring. Spireskader ses som korte, brunfarga, abnorme røtter og koleoptile og sjukdommen kalles spiringsfusariose. Ved sterk infeksjon kan spirende planter dø før de kommer opp av jorda. Smitta grasfrø kan gi spireproblemer i nysådd grasmark.
KORN: Friskt såkorn sikrer god oppspiring. Infisert såkorn må beises for å unngå spireskader. Velg kornsorter som er sterke mot aksfusariose forårsaket av Fusarium-sopper da disse også antas å være sterke mot angrep av Microdochium. Velg sorter som er sterke mot snømugg. Vekstskifte med andre arter enn gras og korn vil redusere smittetrykket i åkeren. Ved ensidig korndyrking vil grundig jordarbeiding bidra til å redusere smitte. Forsøk i NIBIO viser at i områder med risiko for snømugg i høsthvete kan bekjemping med et fungicid før snøfall gi redusert smittepress av Microdochium i åkeren og dermed redusert risiko for aksfusariose (forårsaket av Microdochium) den påfølgende sesongen.
GRAS: Friskt frø sikrer god oppspiring. Velg sorter av gras som er sterke mot snømugg. Microdochium-flekk i grøntanlegg kan bekjempes med fungicid i løpet av vekstsesongen (se plantevernguiden). Rulling av greener (bruk av spesialutstyr for å jevne ut grasdekket på gofgreener og dermed begrense vannansamling) ser ut til å redusere microdochium-flekk. Redusert tilførsel av Nitrogen mot slutten av vekstsesongen og sprøyting med fungicid før snøfall kan redusere risikoen for angrep av Microdochium i løpet av vinteren.
Brodal, G., Henriksen, B. & Sundheim, L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I: Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. (red), Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3: Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus 4 (4): 198s.
Brodal, G. og Sundheim, L. 2025. Snømugg. Plantevernleksikonet. https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1252/
Brodal, G. 2025: Fusarioser i korn. Plantevernleksikonet. https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1239/
Hofgaard, I.S., Marzek, K., Brodal, G., Henriksen, B., Brurberg, M.B., & Tronsmo, A.M. 2009. Variation in the relative distribution of Microdochium majus and Microdochium nivale on leaves and seeds of grasses and cereals. Program and Abstract book. Plant and Microbe Adaptation to the Cold. Conference UMB and Bioforsk, December 4-8, 2009, Ås, Norway, p 55. https://nva.sikt.no/registration/0198cc4d2592-f8392c93-62ac-4bc6-ac0e-189a9cbb54c3
Iriki, N. med flere 2021.Low temperature diseases caused by Microdochium nivale. Chapter 7 in “Low Temperature Plant Microbe Interactions Under Snow”. Editors: N. Iriki, D.A. Gaudet, A.M. Tronsmo, N. Matsumoto, M. Yoshidaand A. Nishimune. Published by the Hokkaido National AgriculturalExperiment Station, January 2001. https://www.researchgate.net/publication/242176710_Low_temperature_diseases_caused_by_Microdochium_nivale
Hesselsøe, K.J. med flere 2021. Rulling mot microdochiumflekk. Popular Scientific Articles - STERF, June 2021. https://sterf.org/wp-content/uploads/2024/09/Rulling-mot-mikrodochiumflekk-norsk.pdf
Publisert: 29. desember 2025

Skrumpne korn høsta fra hveteplanter smitta med Microdochium majus (til høyre) sammenliknet med korn fra usmitta planter (til venstre). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Hveteaks infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker på småaks). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Hveteblad infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker med gul randsone). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Hveteblad infisert med Microdochium spp. (sees som brune flekker med et avbleket område i midten av flekken). (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2026 NIBIO