Rubus-gulnettvirus

Forveksling

RYNV gir symptomer som kan ligne på andre virus som er overført av stor bringebærbladlus.

Utbredelse

RYNV er rapportert verden over der bringebær dyrkes. Her i Norden er det nyere funn i Finland.

Vertplanter

Alle planter i slekten Rubus er vertplanter.

Overlevelse og spredning

RYNV spres med stor bringebærbladlus (Amphorophora idaei) på en semi-persistent måte, og gjennom spredning av infisert plantemateriale. Større forekomst av stor bringebærbladlus kan øke spredningen av disse tre bringebærvirusene.

Symptomer/skade

Vi har ikke data for Norge når det gjelder eventuell tap av vitalitet, avling og kvalitet på grunn av RYNV alene. Dette viruset regnes ikke for å gjøre stor skade alene, men forårsaker sammen med andre virus sjukdommen «bringebærmosaikk». RYNV opptrer ofte sammen med to andre virus som overføres av stor bringebærbladlus. Disse virusene gir sammen forskjellige varianter av «bringebærmosaikk». De andre er svartbringebær-nekrosevirus og bringebær-mildmosaikkvirus. Bringebærmosaikk fører til vekstreduksjon og avlingsnedgang. Planter kan også dø ut.

Bekjempelse

Friskt plantemateriale
EPPO lister RYNV som en av virusene det skal testes for i sertifisert produksjon av friskt utgangsmateriale av bringebær. Utfordringer med virusrensing består i to problemer som må løses. For det første, RYNV er varmestabilt, det vil si at plantematerialet må behandles med varmebehandling over lang tid, før en kan få skjært meristemer som er virusfrie. For det andre, testingen av kjernemateriale må skje med metoder som påviser smittsomt virus og ikke delsekvenser av viruset i plantens genom som ikke betyr noe for plantehelse. Podestesting til følsomme indikatorer som svartbringebær (R. occidentalis) eller R. macraei bør være med i et testoppsett når kandidater til kjerneplanter skal testes.

En må gjøre tiltak for å holde et virusfritt materiale virusfritt. Det vil si at et virusfritt plantemateriale i oppformeringsfasen må holdes isolert fra mulige smittekilder, som villbringebær eller gamle bringebærfelt, og holdes fritt for stor bringebærbladlus.

Bladlus-resistente sorter
Sorter som er resistente mot stor bringebærbladlus vil være mindre utsatt for å bli smittet av RYNV. Når flere og flere pesticider blir tatt ut av markedet er det på lang sikt svært viktig at det kan finnes bladlusresistens i de aktuelle bringebærsortene.

Foredling av nye sorter
Det at flere gamle sorter har integrerte gensekvenser fra RYNV kan skyldes foreldresorter med integrerte sekvenser. For å unngå problemer i testing og sertifisering av plantemateriale bør en for framtida i foredlingen av nye sorter, bruke foreldresorter uten integrerte RYNV-sekvenser.

Litteratur

Ho et al. 2024. Integration of Rubus yellow net virus in the raspberry genome: A story century in the making. Virology. https://doi.org/10.1016/j.virol.2024.109991 

Martin RR, MacFarlane S, Sabanadzovic S, Quito D, Poudel B, Tzanetakis IE. 2013. Viruses and virus diseases of Rubus. Plant Dis. 97: 168–182. https://doi.org/10.1094/PDIS-04-12-0362-FE 

McGavin, W., Jones, S., MacFarlane, S. 2023. Distinguishing integrated sub-viral fragments from infectious Rubus yellow net virus in Scottish commercial red raspberry cultivars. 

OEPP/EPPO. 2009. EPPO standards PM 4/10 (2). Scheme for the production of healthy plants for planting. Certification scheme for Rubus. EPPO Bulletin 39: 271–277.

Rajamäki M-L, Lemmetty A, Laamanen J, Roininen E, Vishwakarma A, Streng J, Latvala, S & Valkonene JPT. 2019. Small-RNA analysis of pre-basic mother plants and conserved accessions of plant genetic resources for the presence of viruses. PLoS ONE 14(8): e0220621. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0220621 

Stace-Smith, R. & Jones, A. T. 1987. Rubus yellow net, ss 175-178 i Converse, R. H. (ed). Virus diseases of small fruits. USDA Agricultural Handbook No 631. 277 ss. Washington D.C., USA.

                                         Publisert: 6. august 2025