NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2025 13:34


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Picornavirales        Secoviridae        Nesletoppvirus i solbær

Nesletoppvirus i solbær

Nepovirus ribis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad & Zhibo Hamborg
OPPDATERT:
6. august 2025
Virussjukdommer på planter er i mange tilfeller ikke så lett å oppdage. Nesletopp på solbær er en slik sjukdom. Buskene kan se friske ut, men gir liten eller ingen avling. Det kan være busker som er slik fra planting av, mens i andre tilfeller utvikles sjukdommen etter hvert. Symptomer og skade er sterkt knyttet til solbærbladgallmidd som overfører viruset fra plante til plante. Nesletopp på solbær regnes blant de mest skadelige sjukdommene på solbær. Nesletoppvirus i solbær (Nepovirus ribis, engelsk navn: Black currant reversion associated virus, BRAV) har vært beskrevet som en virussjukdom i over hundre år, men viruset i seg selv ble først karakterisert for ca. 20 år siden. Viruset viste seg da, noe uventet, å tilhøre nepovirus-slekten. Det er det eneste kjente nepovirus som ikke spres med jordboende nematoder, men med en bladmidd. Navnet «reversion», har sin bakgrunn i at en trodde foredlede sorterer gikk tilbake («reverted») til egenskaper før foredling, en villtype.
  • Solbærblad med redusert antall bladfliker og redusert tanning på bladkanten – typiske symptomer på nesletopp. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
  • Normalt blad av samme solbærsort. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
  • Busken til venstre har nesletoppsymptomer og lite blomstring. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
  • Knoppen til venstre er oppsvulmet (normal knopp til høyre) – et symptom på at solbærbladmidd er til stede. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
  • Inne i en oppsvulmet knopp er det flere individer av solbærbladmidd. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
  • Solbærgallmidd fotografert med skanning elektronmikroskopi (SEM). (Foto: Z. Hamborg/L.C. Hermansen)

Utbredelse

Nesletopp er utbredt i Europa og Russland, men ikke i USA eller Canada.

Vertplanter

Solbær (Ribes nigrum) er den viktigste vertplanten. Rips og alperips kan også bli infisert, men viser svakere symptomer. Stikkelsbær er ikke mottakelig.

Overlevelse og spredning

Nesletoppvirus spres bare med solbærgallmidd (Cecidophyopsis ribis), og eventuelt gjennom formering av planter basert på infisert utgangsmateriale. 

Symptomer/skade

Det er forskjellige stammer av nesletoppvirus som gir ulike symptomer og ulike utslag på avling - og på forskjellige solbærsorter. Sterke (virulente virusstammer kan gi tydelige nesletoppsymptomer og/eller total avlingssvikt. Svakere (avirulente) stammer kan være til stede uten at det vises særlig påfallende. Utviklingen av symptomer henger sammen med spredningen av BRAV i busken.

Typiske bladsymptomer er færre hovedfliker og bare enkel sagtanning på bladkanten. Færre hovedfliker gjør at bladet får form som et nesleblad, derav navnet «nesletopp». Blomstene kan bli uten behåring og framstå som mer rødlige. Nesletopp spres av solbærgallmidd – en bør derfor se nøye etter tegn på om denne midden er til stede. Det er lettest å se etter oppsvulmede knopper på etterjulsvinteren og våren. Finnes det oppsvulmede knopper er det stor sannsynlighet for at det også er nesletoppinfeksjon i solbærbusken.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak for dyrkere
Busker med nesletopp kan ikke bli friske igjen. Foruten at de gir liten avling, er de smittekilde for resten av buskene, og de bør derfor fjernes snarest mulig. Det krever at vi følger med utviklingen til buskene fra våren av og ser etter symptomer. Sortsforskjeller, vekstforhold, og angrep av andre skadegjørere vil imidlertid komplisere bildet slik at det kan være vanskelig å se symptomer som klart kan knyttes til nesletoppviruset. Det er egentlig bare de virusstammene som gir sterkest symptomer som kan følges opp på denne måten. Er en i tvil om symptomene skyldes nesletopp, er det mulig å sende en prøve til Planteklinikken for testing. En langsiktig god kontroll med nesletopp krever at oppformeringen av solbærbusker baseres på testet utgangsmateriale. Det beste utgangspunktet for friskt plantemateriale er å starte oppformering basert på virustestede kjerneplanter.

Forebyggende tiltak for planteskoler
Planteskoler bør bare bruke friskt, testet utgangsmateriale for oppformering av solbær og rips. Slikt materiale er tilgjengelig fra Sagaplant AS.

Litteratur

CABI: https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.9249 
EPPO: https://gd.eppo.int/taxon/BRAV00

                                               Publisert: 6. august 2025
 

Bilder


Solbærblad med redusert antall bladfliker og redusert tanning på bladkanten – typiske symptomer på nesletopp. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)


Normalt blad av samme solbærsort. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)


Busken til venstre har nesletoppsymptomer og lite blomstring. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)


Knoppen til venstre er oppsvulmet (normal knopp til høyre) – et symptom på at solbærbladmidd er til stede. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)


Inne i en oppsvulmet knopp er det flere individer av solbærbladmidd. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)


Solbærgallmidd fotografert med skanning elektronmikroskopi (SEM). (Foto: Z. Hamborg/L.C. Hermansen)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO