

Utskrift 14.12.2025 13:34
Solbærblad med redusert antall bladfliker og redusert tanning på bladkanten typiske symptomer på nesletopp. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
Normalt blad av samme solbærsort. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
Busken til venstre har nesletoppsymptomer og lite blomstring. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
Knoppen til venstre er oppsvulmet (normal knopp til høyre) et symptom på at solbærbladmidd er til stede. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
Inne i en oppsvulmet knopp er det flere individer av solbærbladmidd. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)
Solbærgallmidd fotografert med skanning elektronmikroskopi (SEM). (Foto: Z. Hamborg/L.C. Hermansen)
Nesletopp er utbredt i Europa og Russland, men ikke i USA eller Canada.
Solbær (Ribes nigrum) er den viktigste vertplanten. Rips og alperips kan også bli infisert, men viser svakere symptomer. Stikkelsbær er ikke mottakelig.
Nesletoppvirus spres bare med solbærgallmidd (Cecidophyopsis ribis), og eventuelt gjennom formering av planter basert på infisert utgangsmateriale.
Det er forskjellige stammer av nesletoppvirus som gir ulike symptomer og ulike utslag på avling - og på forskjellige solbærsorter. Sterke (virulente virusstammer kan gi tydelige nesletoppsymptomer og/eller total avlingssvikt. Svakere (avirulente) stammer kan være til stede uten at det vises særlig påfallende. Utviklingen av symptomer henger sammen med spredningen av BRAV i busken.
Typiske bladsymptomer er færre hovedfliker og bare enkel sagtanning på bladkanten. Færre hovedfliker gjør at bladet får form som et nesleblad, derav navnet «nesletopp». Blomstene kan bli uten behåring og framstå som mer rødlige. Nesletopp spres av solbærgallmidd – en bør derfor se nøye etter tegn på om denne midden er til stede. Det er lettest å se etter oppsvulmede knopper på etterjulsvinteren og våren. Finnes det oppsvulmede knopper er det stor sannsynlighet for at det også er nesletoppinfeksjon i solbærbusken.
Forebyggende tiltak for dyrkere
Busker med nesletopp kan ikke bli friske igjen. Foruten at de gir liten avling, er de smittekilde for resten av buskene, og de bør derfor fjernes snarest mulig. Det krever at vi følger med utviklingen til buskene fra våren av og ser etter symptomer. Sortsforskjeller, vekstforhold, og angrep av andre skadegjørere vil imidlertid komplisere bildet slik at det kan være vanskelig å se symptomer som klart kan knyttes til nesletoppviruset. Det er egentlig bare de virusstammene som gir sterkest symptomer som kan følges opp på denne måten. Er en i tvil om symptomene skyldes nesletopp, er det mulig å sende en prøve til Planteklinikken for testing. En langsiktig god kontroll med nesletopp krever at oppformeringen av solbærbusker baseres på testet utgangsmateriale. Det beste utgangspunktet for friskt plantemateriale er å starte oppformering basert på virustestede kjerneplanter.
Forebyggende tiltak for planteskoler
Planteskoler bør bare bruke friskt, testet utgangsmateriale for oppformering av solbær og rips. Slikt materiale er tilgjengelig fra Sagaplant AS.
CABI: https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.9249
EPPO: https://gd.eppo.int/taxon/BRAV00
Publisert: 6. august 2025

Solbærblad med redusert antall bladfliker og redusert tanning på bladkanten typiske symptomer på nesletopp. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)

Normalt blad av samme solbærsort. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)

Busken til venstre har nesletoppsymptomer og lite blomstring. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)

Knoppen til venstre er oppsvulmet (normal knopp til høyre) et symptom på at solbærbladmidd er til stede. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)

Inne i en oppsvulmet knopp er det flere individer av solbærbladmidd. (Foto: Dag-Ragnar Blystad, NIBIO)

Solbærgallmidd fotografert med skanning elektronmikroskopi (SEM). (Foto: Z. Hamborg/L.C. Hermansen)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO