Utskrift 26.07.2025 18:15
Voksne individer er ca. 5-8 cm lange og ca. 0,5 cm brede. De er flate og spisse i hver ende, og er omgitt av slim. Flatormens kropp er usegmentert, dvs. at den ikke er oppdelt i ledd, i motsetning til meitemark og igler som er segmenterte. Oversiden (ryggsiden) varierer i farge mellom beige og mørkebrun, med svarte lengdestriper. Undersiden er beige.
Nylagte eggkapsler er først gjennomskinnelig hvitaktige. Senere endrer de farge til knallrøde, før de blir mørkere og går over til en mørkebrun farge etter noen dager. Eggkapslene er ca. 0,5 cm store. Eggkapslene kan forveksles med rustrøde eller brune gjødselkuler som blandes i jorda.
Obama nungara er foreløpig ikke funnet i Norge. Den ble imidlertid påvist for første gang i Skåne i Sverige høsten 2024, og er senere rapportert nord til Uppsala. I Storbritannia ble O. nungara rapportert første gang i 2014, og er der en av flere introduserte flatormer. O. nungara er naturlig forekommende i Sør-Amerika (Argentina og Brasil), men er i ferd med å spre seg over hele Europa. I tillegg til Sverige og Storbritannina, er den er påvist i Frankrike, Italia, Spania, Sveits, Østerrike, Belgia, Nederland, Portugal, Slovakia, Madeira og på Azorene.
Ikke aktuelt. Flatormen lever i jorda og spiser bl.a. meitemark. Men flatormen kan være en ubuden gjest med importerte planter, så vær obs!
Alle flatormer er hermafroditter, og selv om det ikke er observert at de parrer seg, er det sannsynlig at voksne individer reproduserer etter gjensidig befruktning. Flatormen legger harde eggkapsler i jorda. Eggkapslene gir opphav til 1-20 juveniler, dvs nyklekte, små flatormer. Utviklingstid er avhengig av tempertur.
Alle stadier (egg, juveniler, voksne) kan innføres til Norge med importerte planter og jord. Sjekk for blindpassasjerer ved å løfte planten ut av potten og undersøke rotklumpen. Sjekk også innsiden og undersiden av potten. Flatormen liker fuktige steder. Flatormen kan også følge med som blindpassasjer i/på plantebrett og emballasje. Planteskoler og hagesentre som importerer planter fra områder flatormen er påvist er spesielt utsatt.
Flatormen er en indirekte planteskadegjører fordi den spiser meitemark. Uten meitemark i jorda, kan jorda bli tung og oksygenfattig og lite egnet for planteproduksjon. Dermed skader flatormen plantene indirekte.
Ta bilde av individet/individene av Obama nungara og varsle Miljødirektoratet ved å sende epost til post@miljodir.no. Skriv i emnefeltet: Funn av flatorm sak 2025/7837.
Sørg for at de eksemplarene av Obama nungara du finner blir destruert, og at planter og jord knyttet til funnene ikke spres. Dette kan eksempelvis gjøres ved å legge flatormen i en boks og helle kokende vann over. Pass på å samle opp jorda for varmebehandling (38-39 °C i 15 min) eller frysing (1 døgn i fryser ved -3 °C). Ikke kast potensielt smittet jord i hagen/komposten).
Det frarådes å klippe flatormen i to, da det er uvisst om Obama nungara kan overleve en slik behandling. Enkelte arter av flatormer kan nemlig regenerere, og noen kan til og med bruke regenerering som en reproduksjonsstrategi.
Om du har funnet flatormen på en nyinnkjøpt plante må denne isoleres og sjekkes på nytt neste dag. Gjenta dette og la det gå to døgn uten nye funn før du friskmelder planten. Husk også å se etter små juveniler («miniflatormer») og eggkapsler.
I Sverige brukes spesialtrenede hunder til å markere forekomst av flatormen.
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fremmede-arter/obama-nungara/
https://www.rhs.org.uk/biodiversity/non-native-flatworms
Voksen Obama nungara fa Brasil. (Foto: P.K.Boll / CC BY-SA 4.0)
Voksen Obama nungera med egg-kokong. (Foto: Pierre Gros )
Obama nungara funnet i Paris, desember 2013. (Xavier Japiot, CC-BY-SA-3.0.)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO