Eplekjerneveps

Forveksling

Det er trolig ingen andre vepsearter som lever inne i eplesteiner. Den voksne vepsen kan forveksles med andre arter innen samme vepsegruppe (Chalcidoidea).

Utseende

Den voksne vepsen er mellom 3 og 5 mm lang, med grønn til kobberfarget metallglans og enkelt årenett i vingene. Hunnene er større enn hannene og har i tillegg et langt eggleggingsrør som er 1 til 1,5 ganger så langt som kroppen. Beina er gulbrune og mesteparten av antennene svarte.
Larven lever inne i en eplestein og er beinløs og 2–4 mm lang. Fargen er hvitaktig og mageinnholdet kan ofte skimtes. Puppen lever også inne i eplesteinen. Den er først gulaktig, den metalliske fargen utvikles få dager før den blir voksen. Eggleggingsrøret (hos hunner) ligger som en lang ‘hale’ over ryggen på puppen.

Utbredelse

Eplekjerneveps er funnet i Ås. Utbredelsen ellers i landet er ukjent. Arten ble først beskrevet fra Sverige (i 1833), og dens biologi ble studert ved Mälaren på 1950-tallet. Den finnes i mesteparten av Europa og også i Asia, Amerika og Australia.

Vertplanter

Eple er mest omtalte vertplante. Andre vertplanter nevnt i litteraturen er pære, hagtorn og asal.

Livssyklus

Voksne hunner legger egg i eplefrø ved hjelp av det lange eggleggingsrøret. Eplekarten er da mellom 1 og 2,5 cm. Et kart kan ha flere infiserte frø, men hvert frø har bare plass til en larve. Larvene spiser opp alt innholdet i frøet, men uten å ødelegge frøskallet. Det kan derfor være vanskelig å oppdage dem. De blir liggende i eplesteinene over vinteren, før de om våren forpupper seg på samme sted. Etter noen uker klekker de voksne vepsene, og disse må bite seg ut av eplesteinen og komme seg ut av det nå halvveis nedbrutte eplet. En del av larvene blir liggende uten å forpuppe seg og overvintrer ett eller flere år til. Voksne veps parrer seg og lever noen få uker om sommeren. Det er omtrent tre ganger flere hunner enn hanner av arten.

Symptomer/skade

Ødelagte eplefrø fører til misdannede epler, se bilder i Olsson 1957. Skaden kan minne om den som gjøres av rød eplebladlus eller teger, men i motsetning til disse to, er larvene til eplekjerneveps å finne inne i eplet. Mens eplefrøene fortsatt er hvite, ses brune merker etter eggleggingsrøret. For å finne eventuelle larver, må eplefrøene åpnes forsiktig. Frø uten larve er veldig harde, mens de med larve er relativt myke.

Bekjempelse

Skadevirkninger er trolig mest aktuelt i sorter med små epler i hager der nedfallsfrukt med larver blir liggende på bakken over vinteren. Fjerning av nedfallsfrukt, også fra prydepler og pollentrær, er dermed viktig for å hindre oppformering av eplekjerneveps. 

Litteratur

Olsson, K. 1957. Âppelkärnstekeln. Växtskyddnotiser 21 (4):58-64. Gjør et søk på Växtskyddnotiser om denne lenken ikke fungerer: https://www.slu.se/globalassets/ew/org/inst/ekol/vaxtskyddsnotiser/vaxtskyddsnotiser-arkiv/1957_21_4.pdf