Fabafrøbille

Utseende

Den voksne billen er 3-5 mm lang, mørkebrun til svart med hvite eller grå markeringer på dekkvingene. Disse lyse markeringene skyldes forekomst av små hvite hår. Dekkvingene er litt kortere enn billens kropp, slik at bakenden stikker noe ut. Nederste del av antennene og første benbar er rødoransje. Hodet går litt inn bak øynene, så det ser ut som om billen har en hals.

Eggene er gulgrønne, avflatet ovale og ca. 0,5 x 0,25 mm store.  

Både larvene og puppene er svakt gule og lever skjult inne i bønnefrøene. Larvene er fotløse og kan bli opptil 6 mm lange. De har tverrgående rynker og et brunt hode. Puppen er ca. 5 mm lang og skifter farge fra gulhvit til lysbrun like før den er klar til klekking.

Utbredelse

I Norge er Bruchus rufimanus forløpig påvist på Østlandet (Viken, Vestfold og Telemark). B. rufimanus kan leve på ville vekster i Norge og kan være underrapportert. Globalt er B. rufimanus registrert i 36 land, fra tempererte til tropiske soner. Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Asia. Utbredelsen skyldes delvis handel med infiserte frø. Populasjonene blir ekstra store i områder der fababønner (Vicia faba) dyrkes fram til modne (tørre) frø.

Vertplanter

Av kulturplanter er det Fababønner (Vicia faba) som er mest utsatt for angrep. Det er identifisert 11 vertplanter, 8 arter i vikkeslekten (Vicia) og 3 arter i erteknappslekten (Lathyrus). De voksne billene kan spise pollen og nektar fra en rekke andre planter i tillegg.

Livssyklus

Bruchus rufimanus har en generasjon i året. Billene kommer fram fra overvintringsplassene sine om våren. Basert på utenlandske data skjer dette når temperaturen kommer opp i ca. 15 °C. Billene er veldig aktive om dagen, mens om natten og tidlig morgen skjuler de seg i blomster og unge blader. Undersøkelser utført i utlandet viser at hannene blir reproduktive når daglengden øker til 16-18 timer. Hunnene er derimot fortsatt i reproduktiv diapause når de koloniserer bønneåkre når plantene blomstrer og temperaturen er rundt 20 °C. Hunnene blir reproduktive etter noen få dager med inntak av pollen og nektar.

En hunn kan legge flere hundre egg totalt. Eggene legges enkeltvis på belgene som er under utvikling, hovedsakelig på plantens nedre del. En belg kan ha flere egg, og det er en direkte sammenheng mellom belgens lengde og antall egg. Eggene klekker etter ca. 10 dager (1-3 uker avhengig av temperatur) og larvene spiser seg gjennom belgen inn til frøene. Inntil to-tre laver kan forekomme i ett frø der de kun spiser opplagsnæringen (frøhviten/endospermen) i bønnefrøet. Larveutviklingen tar to til tre måneder.

Før forpupping lager larven et rundt hull i frøet, men det beholdes et lokk av frøskallet over hullet. Puppestadiet varer ca. 10 dager. I utlandet klekker de fleste voksne biller fra frøene mens temperaturen fortsatt er høy (20-25 °C), før eller etter høsting. De voksne billene overvintrer blant planterester, innunder barken på trær og busker, og andre skjermede steder. I Sverige, der temperaturen faller tidlig om høsten, går en del larver og pupper i diapause istedenfor og overvintrer inne i frøene på lager. Disse vil da fullføre utviklingen sin og klekke til voksen bille etter såing neste vår.

Spredning

Bruchus rufimanus kan spre seg til nye områder med infiserte frø (frø som inneholder levende larver, pupper eller voksne biller). De er også gode flyvere og kan fly flere km for å finne aktuelle vertplanter for egglegging.

Skadevirkninger

Larvene spiser på bønnefrøene, noe som reduserer frøenes vekt og kan påvirke spireevnen. Undersøkelser i Sverige viser at angrepne frø i gjennomsnitt har rundt 30 % lavere spireevne og rett i underkant av 10 % lavere tusenkornvekt. I tillegg gir gnagskaden innfallsport for soppinfeksjon, bl.a. av fusarium. Matkvaliteten blir redusert pga tilgrising og frøenes estetiske kvalitet blir redusert som følge av utgangshullene laget av de voksne billene. De runde utgangshullene er den mest iøynefallende skaden.

I bønnefrøpartier med bønner med typiske, runde utgangshull, vil det også mest sannsynlig finnes levende larver, pupper og/eller voksne biller i frøene. Både larver og pupper kan bli med bønnefrøene inn på lager etter høsting. De ligger i en slags dvaletilstand på lager, og fortsetter sin utvikling og klekker til voksne biller når bønnefrøene blir sådd ut neste vår. Hvor viktig B. rufimanus er som skadegjører i norsk bønnedyrking er lite undersøkt, men både angrepspotensial og spredningspotensial er høyt.

Bekjempelse

Det viktigste man kan gjøre for å redusere angrepsfare og holde populasjonen av B. rufimanus nede, er å sjekke bønnefrøene for skade (runde hull) og kun benytte uskadde såfrø.

Sprøyting med pyretroider mot billen har liten til ingen effekt på skaden.

Videre er det også gunstig med et godt vekstskifte, men B. rufimanus er gode flyvere og kan forflytte seg over relativt store avstander (flere km).

Litteratur

CABI. https://doi.org/10.1079/cabicompendium.9908

Gailis, J. et al. 2022. Biology of broadbean seed beetle (Bruchus rufimanus; Cloeoptera: Chrysomelidae) in Latvia. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B — Soil & Plant Science, 72:1, 4-16, DOI: 10.1080/09064710.2021.197784. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09064710.2021.19778411

Roubinet, E. 2016. Management of the broad bean weevil (Bruchus rufimanus Boh) in faba bean (Vicia faba L.) https://pub.epsilon.slu.se/13631/1/roubinet_e_160704.pdf

Segers, A. et al. 2021. Overview of Bruchus rufimanus Boheman 1833 (Coleoptera: Chrysomelidae): Biology, chemical ecology and semiochemical opportunities in integrated pest management programs. Crop protection 140 (2021) https://doi.org/10.1016/j.cropro.2020.105411

Ward, R.L. 2018. The biology and ecology of Bruchus rufimanus (bean seed beetle). Ph.D. School of Natural and Evironmental Sciences, Newcastle University. https://core.ac.uk/download/pdf/334997592.pdf