Fagerfredløs

Forveksling

Nikkefredløs (L. ciliata) har hengende, lysegule blomster på 4-5 cm lange skaft. Hårvekst mangler bortsett fra kanthårene på bladene.
Krypfredløs (L. nummularia) blir typisk rundt 20 cm høy. Blomstene fremstår vanligvis som gule. Danner et nettverk av krypende, overjordiske stengler (Lid og Lid, 2005).

Kjennetegn

Fagerfredløse danner svært tette ca. 80 cm høye bestander. Høye aks med gule blomster er mest karakteristisk kjennetegn. De gule blomstene sitter i kranser og er helkronete, femtallige og regelmessige.  Oppreiste, stive og noe forgreinet stengler har 2-4 lansettformete, kransstilte blad. Hele planten er hårete.
Kartlegging av fagerfredløs er enklest ved blomstring.

Utbredelse

Fagerfredløs er registrert spredt i alle fylker i Norge, unntatt Finnmark. Arten forekommer ofte nær bebyggelse. Den etablerer seg lett på skrotemark, i ulike typer av skogkanter, veiskråninger og grøfter.  Den tåler skygge, men på solrike voksesteder er bestander mer rikelige. Arten er svært hardfør og kan etablere seg opp mot fjellet.

Biologi

Fagerfredløs er en flerårig art med krypende jordstengler som etablerer tett nettverk rett under jordoverflaten.  Biter av jordstengler kan gi opphav til nye planter og flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått er trolig de viktigste årsakene til spredning til nye steder. Fagerfredløs setter frø, men frøene spres nær morplante (oftest ikke over lengre avstander) og har mindre betydning for spredning til nye voksesteder.7

Betydning

Fagerfredløs er en veldig ekspansiv staude. Arten har blitt vanlig i hele landet, hovedsakelig fordi den er for ekspansiv i hagen og blir spredt ut med hageutkast til veiskråninger, grøfter, kratt- og skogkanter der ekspansjonen fortsetter.
I risikovurderingen til Fremmedartslista 2018 ble arten vurdert til kategori Svært høy risiko (Elven m.fl. 2018) fordi tette bestander ekspanderer jevnt inn i kratt, ulike typer av skogkanter, i flomskog og fortrenger andre planter der arten etablerer seg.

Spredning

Fagerfredløs er en flerårig art som formerer seg generativt med frø og vegetativt med krypende jordstengler.
Spredningen til nye steder skjer oftest ved at planteavfall er dumpet i naturen eller ved forflytting av jordmaser som inneholder deler av jordstengler. Maskiner og utstyr kan også lett bidra til spredning av planten.

Bekjempelse

For å begrense oppslag av fagerfredløs på nye steder er det viktig med informasjonsarbeid overfor hage- og hytteeiere om riktig avfallshåndtering (gjennom å levere hageavfall til godkjent mottak).

Mekanisk bekjempelse  
Luking eller oppgraving kan være aktuelle tiltak siden jordstengler til fagerfredløs vokser rett under jordoverflaten. Disse metodene egner seg best der det er få planter eller små bestander. Hvis tiltakene gjennomføres før blomstring, kan plantedelene bli liggende på stedet, men slik at jordstengler ikke har kontakt med jord.
Nedkapping med grastrimmer eller annet klipperedskap kan være effektivt for større bestander. Nedkapping må gjennomføres før blomstring og forekomsten slåes så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer. Tiltaket bør gjentas etter 1,5-2 måneder for å begrense gjenveksten fra jordstenglene.

Kjemisk bekjempelse
Kjemiske tiltak bør i størst mulig grad unngås, men kan være aktuelt hvis for eksempel bestanden er stor eller vanskelig tilgjengelig for annen metodikk. Sprøyting bør gjennomføres så tidlig som mulig i sesongen i god tid før blomstring. Valg av preparat må tilpasses godkjent bruksområde på preparatets etikett.

Litteratur

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lysimachia punctata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.  https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1512

Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk flora. 7 ed. Oslo: Samlaget. 1230 s.