Amblydromalus limonicus

Utseende

Eggene til A. limonicus er ca. 0,14 mm i diameter, ovale og gjennomsiktige til hvite. Larvene har 6 bein og har omtrent samme farge og størrelse som eggene. Nymfene og de voksne rovmiddene har 8 bein. Nymfene er større enn larvene og er hvite til gulaktige. De voksne er hvitaktig gjennomsiktige og ca. 0,4 mm lange. Hunnene er større enn hannene. Kroppsfargen til rovmidden kan variere med hva slags næring de tar til seg. Rovmidd som spiser plantesaft kan få et grønnskjær.

Utbredelse

Amblydromalus limonicus finnes naturlig i de fuktig-tempererte og sub-tropiske områdene i Nord-, Sentral- og Sør-Amerika, Hawaii, New Zealand og Australia. Arten har vært innført og brukt i biologisk bekjempelse i EPPO-regionen siden 2010. Den ansees som etablert nordøst i Spania.

Det er ikke rapportert om funn av A. limonicus på friland i Norge, og det ansees som usannsynlig at den kan etablere seg i Norge slik klimaet er i dag.

Livssyklus

Livssyklusen til A. limonicus består av voksne midd, egg, larver og 2 nymfestadier (kalt protonymfer og deutonymfer). Eggene legges enkeltvis på bladene, særlig på bladundersiden. Larvene som klekker fra eggene må finne næring fort, ellers utvikler de seg veldig langsomt og dødeligheten blir høy. Nymfer og voksne er meget aktive jegere. De søker opp byttedyrene og dreper dem ved å stikke munndelene sine inn i kroppen deres og suge ut kroppsvæsken.

Eggproduksjonen, utviklingstiden og populasjonsveksten hos rovmidden varierer med temperatur og fuktighet, og med hva rovmidden spiser og hvor mye mat de finner.

Lav luftfuktighet virker negativt på egglegging, utviklingstid, overlevelse hos egg og larver, og på levetiden hos voksne rovmidd. Ved 70 % relativ luftfuktighet klekkes kun 50 % av eggene.

Rovmiddene kan fullføre livssyklus mellom 10 °C og ca. 33 °C. Ved 10 °C tar utviklingen av en generasjon mer enn en måned. Ved 15 °C, 20 °C, 25 °C og 30 °C tar den hhv. 15, 10, 6 og 4 dager. Rovmidden kan ikke utvikle seg ved temperaturer over 35 °C.

Parring er nødvendig for at reproduksjon i rovmiddpopulasjonen skal bli god, så det bør være fortrinnsvis 60-70 % hunner og 30-40 % hanner. Rovmiddhunnene kan legge mellom 0,1 – 5 egg per dag. Ved 25 °C kan de legge ca. 3-5 egg per dag, men hva de spiser kan spille inn på eggproduksjonen. I et laboratorie-forsøk med agurk ved 25 °C la rovmiddhunnene litt over 3 egg per dag når de spiste larver av amerikansk blomstertrips og mellusnymfer. Når de spiste veksthusspinnmidd la de 2,8 egg per dag, men kun 0,4 egg per dag hvis det var mye spinn på bladene. Ved 13 °C kan rovmidden legge 1 egg per dag under ellers gode forhold.

Det ser ikke ut til at A. limonicus går i diapause, og det er derfor lite sannsynlig at de kan overvintre i Norge. Rovmidden sprer seg ved å gå med egne bein, eller la seg frakte med vektorer (f.eks. hekte seg på mennesker) eller luftstrømmer. 

Byttedyr/ vertsspekter

Amblydromalus limonicus er en polyfag rovmidd som jakter på og spiser mange typer små insekter og midd. De foretrekker særlig trips (Thripidae), mellus (Aleyrodidae), spinnmidd (Tetranychidae), dvergmidd (Tarsonemidae) og gallmidd (Eriophyidae). På lista over byttedyr står bl.a. amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis), nelliktrips (Thrips tabaci), veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum), bomullsmellus (Bemisia tabaci), frukttremidd (Panonychus ulmi), veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Rovmidden kan også spise sommerfuglegg, og de kan overleve på pollen, plantesaft og noen plantepatogene sopper når det er lite byttedyr å finne. Tilgang på variert kost virker positivt på populasjonsutviklingen hos rovmidden.

Bruk i biologisk kontroll

Virkeområde: Amblydromalus limonicus anbefales brukt til bekjempelse av amerikansk blomstertrips o.a. tripsarter, veksthusmellus og bomullsmellus, dvergmidd og spinnmidd. De spiser bare egg og nymfer av mellus og larver av trips (1. og 2. larvestadium). Rovmidden kan også spise pollen og plantesaft, og til en viss grad første larvestadium ("vandrelarver") av skjoldlus.

Bruksområde: I 2021 ble et preparat med A. limonicus godkjent i Norge for bruk i frukt, bærvekster, grønnsaker (unntatt tomat), krydderurter og prydplanter i veksthus og plasttunnel og i innendørsbeplantninger (planter i kontorlandskap, private hjem etc.). Rovmidden trives ikke under tørre forhold. Ved bruk i innendørsbeplantninger, der det ofte kan være tørr luft, kan det derfor være nødvendig å øke luftfuktigheten.

Klimakrav: Amblyseius limonicus er aktiv mellom 10-33 °C, men eggleggingsraten reduseres vesentlig ved de høyeste og laveste temperaturene. Rovmiddene er mest effektiv ved 13-25 °C. Optimumtemperaturen er 25-27 °C. For at en stor andel av rovmiddeggene skal klekke må det være minst 60-70 % relativ luftfuktighet på bladflaten der eggene ligger. Mikroklimaet her er normalt mer fuktig enn i lufta ellers, så det er som regel tilstrekkelig at luftfuktigheten stilles på minimum 50 %. Amblydromalus limonicus går antakelig ikke i diapause, og kan derfor brukes både ved lave temperaturer (ned til 13 °C) og ved kort dag.

Bruksanbefalinger: Biologiske preparater inneholder alle stadier av A. limonicus i blanding med et granulat (f.eks. kli, hirseskall eller sagflis). Preparatene kan også inneholde tørrfruktmidd (Carpoglyphus lactis). Tørrfruktmidden fungerer som matpakke for rovmidden under transport og i etableringsfasen etter utslipp i plantekulturen. Den er ikke skadelig for plantene. Rovmidden kan brukes både forebyggende og kurativt (ved angrep).

Siden A. limonicus kan leve på pollen og plantesaft kan de etablere seg i plantekulturen før skadedyrene ankommer. Ved forebyggende behandling kan det likevel være nødvendig å sette ut rovmidden jevnlig over mange uker (evt. i hele kulturomløpet) dersom det er lite pollen eller annen næring på plantene.

Ved kurativ behandling bør rovmidden settes ut straks de første symptomene på angrep oppstår. Rovmidden spiser ikke voksne mellus og trips, og heller ikke tripsegg og de tripsstadiene som befinner seg i jorda. For å få rask kontroll på trips- og mellus-angrep er det derfor viktig å sette ut så store mengder rovmidd at de klarer å drepe de fleste egg og larver/nymfer. Rovmidden bør settes ut ukentlig når skadedyrangrepet er synlig under kontroll, og inntil rovmidden er godt etablert i plantekulturen.

Rovmidden lykkes best i å kontrollere et tripsangrep når populasjonen har en stor andel tripslarver i første stadium. For rovmidden er det lettest å overmanne og drepe de minste tripslarvene, siden de store tripslarvene kan forsvare seg nokså heftig. Voksne rovmidd kan spise rundt syv amerikansk blomstertrips-larver i første stadium og legge 3 egg per dag ved 25 °C.

Rovmidden må settes ut før trips- og mellusangrepene blir for store. Siden rovmiddene først og fremst spiser egg (mellus) og larver/nymfer er de ikke effektive på skadedyrpopulasjoner som har en stor andel voksne trips og mellus. Forsøk i agurk har vist at flere rovmiddarter (inkludert A. limonicus) har en tendens til å unngå områder med mye veksthusmellus og honningdugg, og at det derfor kan være vanskelig å få god nok effekt på «hot-spots» dvs. plantedeler med store angrep. Rovmidden spiser spinnmidd, men fungerer ikke når det er mye spinn.

Nærmere anbefalinger om bruk, dosering og lagring av preparater med A. limonicus finnes på preparatenes etikett. Bruk og dosering må tilpasses den situasjonen preparatet skal brukes i. Unngå utslipp i direkte sollys eller i nærheten av varmerør.

Bruk i integrert plantevern: Amblydromalus limonicus er følsom for de fleste kjemiske plantevernmidler, men kan brukes sammen med enkelte preparater som er skånsomme mot rovmidden. Sjekk etiketten. Enkelte produsenter har oversikt over effekten av kjemiske plantevernmidler på nyttedyr på sine hjemmesider.

Rovmidden kan med fordel suppleres med de fleste andre nytteorganismer mot trips, mellus og andre skadedyr. Men polyfage nyttedyr kan også spise A. limonicus og motsatt, spesielt hvis det er lite skadedyr på plantene. Det anbefales derfor ikke at A. limonicus brukes sammen med andre polyfage rovmiddarter som f.eks. Amblyseius swirskii og Neoseiulus cucumeris.

Litteratur

Ent, S., Knapp, M., Klapwijk, J., Moerman, E., Schelt, J.V., Weert, S.D., Jongen, M., Schumacher, M., 2017. Knowing and recognizing - The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 3rd edition. 443 pp.

EPPO, 2021. Safe use of biological control. List of biological control agents widely used in the EPPO region. EPPO Standard 6/03(5). https://www.eppo.int/RESOURCES/eppo_standards/pm6_biocontrol

Koppert, 2022: Limonica. https://www.koppert.com/limonica/

Knapp, M., van Houten, Y., Hoogerbrugge, H., Bolckmans, K., 2013. Amblydromalus limonicus (Avari: Phytoseiidae) as a biocontrol agent: Literature review and new findings. Acarologia 53: 191-202.

Medd, N.C. & GreatRex, R.M., 2014. An evaluation of three predatory mite species for the control of greenhouse whitefly (Trialeurodes vaporariorum). Pest Manag Sci 2014; 70: 1492–1496.

Skytte af Sätra, E., 2013. Effektiviten hos det nylanserade rovkvalster Amblydromalus limonicus – biologisk kontroll av trips i gurkodling. Självständigt arbete vid LTJ-fakulteten, SLU Examensarbete 30 hp, Hortonomprogrammet, Alnarp 2013

Stubsgaard, L., 2011. Lovende ny rovmide mod trips og mellus. Gartner Tidende 18.

VKM, 2020. Risk assessment of the biological control product Limonica with the organism Amblydromalus limonicus. Opinion of the Panel on Plant Health. VKM report 2020:13, ISBN: 978-82-8259-352-6, ISSN: 2535-4019. Vitenskapskommiteen for mat og miljø (VKM), Oslo, Norway.