NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 02.10.2022 05:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Rhabditia        Rhabditida        Rhabditina        Rhabditoidea        Rhabditidae        Phasmarhabditis        Phasmarhabditis hermaphrodita

Phasmarhabditis hermaphrodita

Phasmarhabditis hermaphrodita

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye Og Henrik Antzée-Hyllseth
OPPDATERT:
10. desember 2021
Phasmarhabditis hermaphrodita er en nyttenematode som ble påvist naturlig forekommende i Norge i 2001. Nyttenematoden selges som et preparat til biologisk bekjempelse av snegler i plantekulturer i veksthus, plasttunneler, friland og i privathager. Preparatet er mye brukt i kampen mot brunskogsnegl.

Utseende

Phasmarhabditis hermaphrodita er små, hvite og delvis gjennomsiktige rundormer, litt under 1 mm lange.

Utbredelse

Phasmarhabditis hermaphrodita ble først rapportert på snegler i Tyskland i 1859.  Inntil slutten av 1980 årene var ikke denne nematoden kjent som en parasitt på snegler, men som en saprofytt som levde av døde/dødende snegler. I sørvestre England ble P. hermaphrodita oppdaget på nytt og det ble observert at den drepte levende nettkjølsnegler. Etter flere år med forskning og utvikling ble det utviklet et biologisk preparat basert på nematoden, som bærer med seg symbiotiske bakterier i tarmen. Preparatet ble registrert til bruk i England fra 1994. Det ble etter hvert også brukt i andre europeiske land som f.eks. Tyskland og Sveits. I Norge ble preparatet antakelig brukt på slutten av 90-tallet, men det ble først godkjent etter at arten ble påvist som naturlig forekommende i landet i 2001.

Byttedyr/ vertsspekter

Nyttenematoden infiserer nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum) og andre snegler i familiene Arionidae, Milacidae og Limacidae med symbiotiske bakterier, som dreper sneglene (se livssyklus).

Livssyklus

Preparater med P. hermaphrodita inneholder såkalte dauer-juveniler, som er et utviklingsstadium der de ikke tar til seg føde. Når de kommer i nærheten av en snegl, kryper de sannsynligvis inn gjennom pneumostomet, en pore under kappen på sneglen. Nematodene som er under kappen på sneglen skiller ut symbiotiske bakterier (Moraxella osloensis) fra tarmen. En oppformering av bakteriene og nematodene fører til at sneglen slutter å spise etter 2-3 dager og dør etter 2-4 uker. Nematodene fortsetter å leve av bakterier og sneglekadaveret til næringen tar slutt. En ny generasjon nematoder, dauer-juveniler, utvikles og forlater sneglekadaveret på leting etter en ny vertssnegl.

Bruk i biologisk kontroll

Preparater med P. hermaphrodita ble godkjent i 2005, og har vært i bruk i relativt kort tid i Norge. Forsøksresultater i Norge viser at nematoden er svært effektiv mot nettkjølsnegl (D. reticulatum). Den viser seg også å være effektiv mot små (opp mot 1 cm lange) brunskogsnegl (Arion vulgaris). For at nematodene skal virke må den være i kontakt med sneglene i en viss tid (opptil flere timer). Applisering av nematodene på riktig sted til riktig tid vil også være avgjørende for god effekt. Det er tillatt å bruke preparatene med P. hermaphrodita mot snegler i ulike plantekulturer i veksthus, plasttunnel, på friland og i privathager.

Effekten avtar ved for høy temperatur, eller hvis det blir tørke, spesielt like etter behandling. For best effekt bør behandling skje når jordtemperaturen er mellom 12 og 20 ºC, og jorda bør være fuktig og aldri tørke ut de første to ukene etter behandling.  Nematodene tåler ikke sollys, så utslipp bør derfor foregå i grått vær eller om kvelden. De kan være aktive ved temperaturer ned til +5 ºC.

Bruk av nematoden mot brunskogsnegl vil sannsynligvis ha størst effekt om våren og forsommeren, når de første, små sneglene kommer frem. Publiserte vitenskapelige artikler fra forsøk med nematoden mot brunskogsnegl, i Norge og internasjonalt, viser liten til ingen effekt mot voksne snegler, men god effekt mot unge snegler opp til ca. 1 cm. Videre har studier vist at en rekke sneglearter som ikke ansees som skadedyr, også kan bli drept av nematodene. Unødvendig bruk av preparat med nyttenematoden bør derfor unngås i områder hvor det finnes andre sneglearter, som ikke er definert som skadedyr i Norge.

Litteratur

Antzée-Hyllseth, H., et al. (2020). Prevalence and parasite load of nematodes and trematodes in an invasive slug and its susceptibility to a slug parasitic nematode compared to native gastropods. Journal of Invertebrate Pathology 173: 107372

Grimm, B. (2002). Effect of the nematode Phasmarhabditis hermaphrodita on young stages of the pest slug Arion lusitanicus. Journal of Molluscan Studies 68(1): 25-28.

Pieterse, A., et al. (2017). Nematodes that associate with terrestrial molluscs as definitive hosts, including Phasmarhabditis hermaphrodita (Rhabditida: Rhabditidae) and its development as a biological molluscicide. Journal of Helminthology 91(5): 517.

Rae, R., et al. (2007). Biological control of terrestrial molluscs using Phasmarhabditis hermaphrodita - progress and prospects. Pest Management Science 63(12): 1153-1164.

Salinas, SH. 2001. Vurdering av agronomiske egenskaper for et plantevernmiddel (makroorganismer til biologisk bekjempelse): Phasmarhabditis hermaphrodita. Upublisert. Oppdrag for Mattilsynet.

Speiser, B., et al. (2001). Size-specific susceptibility of the pest slugs Deroceras reticulatum and Arion lusitanicus to the nematode biocontrol agent Phasmarhabditis hermaphrodita. BioControl 46(3): 311-320.

Tan, L. and P. S. Grewal (2001). Infection behavior of the rhabditid nematode Phasmarhabditis hermaphrodita to the grey garden slug Deroceras reticulatum. Journal of Parasitology 87(6): 1349-1354.

Wilson, M. J., et al. (1993). The rhabditid nematode Phasmarhabditis hermaphrodita as a potential biological control agent for slugs. Biocontrol Science and Technology 3(4): 503-511.

                       
                    Publisert 7. desember 2021

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO