Utskrift 09.07.2025 04:23
Voksne individer er flate og spisse i hver ende, og er omgitt av slim. Flatormens kropp er usegmentert, dvs. at den ikke er oppdelt i ledd, i motsetning til meitemark og igler som er segmenterte. Fargen varierer mellom grå, brun og svartlilla på ryggsiden med gråbrunspettet lys kant på hver side og på undersiden.
Voksne individer varierer i lengde mellom 5 og 20 cm avhengig av hvor utstrekt kroppen er. I hvile krøller flatormen seg sammen i en spiral.
Nylagte eggkapsler er rødlige i 24 timer før de blir sorte og blanke. Eggkapslene er mellom 4-11 mm lange og 3-8 mm brede og minner litt om solbær i størrelse og farge.
Hver eggkapsel gir opphav til gjennomsnittlig 6 gulhvite juveniler (dvs. nyklekte flatormer).
New Zealandsk flatorm er ikke påvist i Norge. Den er en karanteneart og Mattilsynet skal varsles ved evt. funn. Naturlig utbredelsesområde er den sørlige øya på New Zealand. Den har etablert seg i Irland, Storbritannia (inkl. Skottland) og på Færøyene, men foreløpig ikke ellers i Europa. Økoklimatiske modelleringer antyder at arten kan overleve på vestlandet i Norge, i sør-Sverige og i Danmark blant andre europeiske land.
Ikke aktuelt. New zealandsk flatorm lever i jorda og spiser meitemark. I New Zealand er flatormen naturlig forekommende i jorda i sydbøkeskogen, men forekommer også i kultivert jord som i hager og planteskoler.
New Zealandsk flatorm er hermafrodittisk, og selv om det ikke er observert at de parrer seg, er det sannsynlig at voksne individer reproduserer etter gjensidig befruktning. En flatorm kan produsere opptil en eggkapsel hver 14. dag. Eggkapslene slippes fra kroppen til flatormen og etterlater et lite sår som gror raskt. I Nord-Irland skjer egglegging hovedsakelig fra mars til juli, med en mindre periode i august til september. Eggkapsler kan imidlertid bli funnet hele året. Eggkapslenes utviklingstid er avhengig av temperatur. Ved 10 °C klekker eggkapslene etter 49 dager og ved 14 °C klekker eggkapslene etter 38 dager. Eggkapslene gir opphav til 1-14 juveniler (dvs. nyklekte flatormer), med 6 juveniler som et gjennomsnitt.
Spredningsveier/introduksjonsrisiko
Alle stadier (egg, juveniler, voksne) kan innføres til Norge med importerte planter og jord. Sjekk for blindpassasjerer ved å løfte planten ut av potten og undersøke rotklumpen og innsiden av potten. Flatormen kan også følge med som blindpassasjer i/på plantebrett og emballasje. Planteskoler og hagesentre som importerer planter fra områder flatormen er påvist er spesielt utsatt.
New Zealandsk flatorm er en indirekte planteskadegjører og er vurdert som en karanteneskadegjører fordi den spiser meitemark og dermed skader plantene indirekte. Uten meitemark i jorda kan jorda bli tung og oksygenfattig og lite egnet for planteproduksjon.
New Zealandsk flatorm er vurdert som en karanteneskadegjører og står oppført i vedlegg 1 til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Funn eller mistanke om funn av new zealandsk flatorm i Norge må derfor straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter tiltak som hindrer etablering og videre spredning av flatormen.
CABI - Invasive Species Compendium. Datasheet report for Arthurdendyus triangulates (New Zealand flatworm). (Besøkt: 12.3.2021)
EPPO Bulletin 31, 5-6, 2001. EPPO Standards on phytosanitary measures PM1/3(1) (Besøkt: 12.3.2021)
EPPO Bulletin 31, 7-10, 2001. EPPO Standards on phytosanitary measures PM1/4(1) (Besøkt: 12.3.2021)
Murchie, A.K. & Weidema, I. (2013): NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Arthurdendyus triangulatus – From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – NOBANIS (Besøkt: 12.3.2021)
New Zealandsk flatormer fra Glasgow. (Foto. Scott Shanks (CC BY))
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO