Utskrift 06.06.2025 12:43
Voksne individer er nokså kraftige snutebiller. De er 4-9 mm lange og 2,5-4,5 mm brede. Hunnene er generelt større enn hannene. Premnotrypes pusillus er den minste arten og Rhigopsidius tucumanus er den største. Fargen varierer fra gråbrun til brunsvart. Munndelene korte og brede. Øynene er store og en lapp på forbrystet dekker en del av øyet. De fleste arter har knudrete utvekster på dekkvingene, og hos noen arter er bakenden kantet avsluttet. På grunn av fargen og utseendet er det vanskelige å oppdage de voksne snutebillene i jorda.
Larvene er nokså kraftige og kan bli opptil 8 mm lange. De er beinløse og blinde, med en myk, kremhvit kropp og et mørkt, kitinisert hode.
Ingen av artene tilhørende Premnotrypes spp., Rhigopsidius tucumanus eller Phyrdenus muriceus er påvist i Norge eller i Europa for øvrig. De er karantenearter og Mattilsynet skal varsles ved evt. funn. Naturlig utbredelsesområde er Andesfjellene. De er etablert fra Argentina til Venezuela, inkludert Chile, Bolivia, Peru, Equador og Colombia. De vanligste artene i Andesfjellene er Premnotrypes latithorax, P. suturicallus og P. vorax. Phyrdenus muriceus forekommer i tillegg i Karibia (Cuba) og i Mellom- og Nord-Amerika (Mexico, Arizona og Florida).
Poteter (Solanum tuberosum) og potetens ville slektninger. Det er enkelte rapporter om funn på andre plantearter, men det er lite sannsynlig at de kan gjennomføre sin livssyklus på andre vekster. Unntaket er Phyrdenus muriceus som i tillegg kan gjennomføre livssyklusen sin på vekstene aubergin (S. melongena) og tomat (S. lycopersicum).
Alle artene har omtrent samme livssyklus, selv om det er enkelte variasjoner i detaljer og levevis.
I Andes er det normalt en ettårig livssyklus. De voksne billene overvintrer enten i knollene eller i jorden. Etter den tørre vinteren kommer de voksne billene fram fra overvintringsplassene samtidig med at regnet begynner. De foretar næringsgnag på potetoverflaten. Eggene legges enten på ugrasplanter, på jorden eller på vertplantene. Larvene gnager seg inn i potetknollene som er under utvikling. Larvene kan forflytte seg mellom knoller om der er behov for det. Forpupping forekommer for de fleste artene i jorda. R. tucumanus forpupper seg i knollen. I områder med kontinuerlig potetdyrking hele året, eksempelvis i Colombia, Ecuador og Venezuel, kan snutebillene ha 2-3 generasjoner per år.
Spredningsveier/introduksjonsrisiko
Hovedspredningsveier vil være med importerte planter i Solanumslekten (inkl. potetknoller) og jord fra områder der Premnotrypes spp. (og/eller Rhigopsidius tucumanus og/eller Phyrdenus muriceus) finnes. Det er imidlertid forbudt å importere friske planter i søtvierfamilien (inkl. potetknoller) og jord til EU og Norge fra områdene der disse snutebillene lever, slik at introduksjonsrisikoen er liten.
Larvene minerer i potetknollene og lager karakteristiske tunneler som ofte er fylt med ekskrementer. Skadene er kun så vidt synlige på potetens overflate. Fullvokste larver gnager seg ut av poteten og lager da et sirkelrundt utgangshull. Larvene til Phyrdenus muriceus kan i tillegg spise på røttene og de nedre delene av stengelen til tomat og aubergin. De voksne snutebillene lager halvsirkelformede gnag på kanten av bladene. Ved store populasjoner blir bare hovednerven av bladet stående igjen, mens resten av bladet er oppspist.
Arter tilhørende Premnotrypes (P. clivosus, P. fractirostris, P. latithorax, P. piercei, P. pusillus, P. sanfordi, P. solani, P. solaniperda, P. solanivorax, P. suturicallus, P. vorax og P. zischkai) er vurdert som karanteneskadegjørere og står oppført i vedlegg 1 til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Funn eller mistanke om funn av Premnotrypes spp. i Norge må derfor straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter tiltak som hindrer etablering og videre spredning.
EFSA PLH Panel (EFSA Panel on Plant Health), Bragard, C, Dehnen‐Schmutz, K, Di Serio, F, Gonthier, P, Jacques, M‐A, Jaques Miret, JA, Justesen, AF, Magnusson, CS, Milonas, P, Navas‐Cortes, JA, Parnell, S, Potting, R, Reignault, PL, Thulke, H‐H, Van der Werf, W, Vicent Civera, A, Yuen, J, Zappalà, L, Czwienczek, E, Streissl, F and MacLeod, A, 2020. Scientific Opinion on the pest categorisation of the Andean Potato Weevil (APW) complex (Coleoptera: Curculionidae). EFSA Journal 2020;18(7):6176, 38 pp.
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization), 2005. Data Sheets on Quarantine Pests, prepared by CABI and EPPO for the EU under Contract 90/399003. Tilgjengelig online: https://gd.eppo.int (Besøkt: 12.3.2021)
EPPO Standards on phytosanitary measures PM1/002(29) EPPO A1 and A2 Lists of pests recommended for regulation as quarantine pests (2020). Tilgjengelig online: https://gd.eppo.int/standards/PM1/ (besøkt: 12.3.2021)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO