NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.04.2024 20:51


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Scarabaeoidea        Skarabider        Exomala orientalis

Exomala orientalis

Exomala orientalis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Annette Folkedal Schjøll
OPPDATERT:
12. mars 2021
Exomala orientalis har skiftet latinsk navn flere ganger. Blitopertha orientalis, Anomala orientalis og Exomala orientalis er alle synonymer på den samme billearten. Exomala orientalis er nå det foretrukne latinske navnet. Den har ikke noe norsk navn, men på dansk heter den Orientalsk Oldenborre. Den er en bille som tilhører familien skarabider. Exomala orientalis er en karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn må rapporteres til Mattilsynet. Alle stadier (egg, larver, voksne) kan innføres utilsiktet til Norge med importerte planter og jord. Planteskoler og hagesentre som importerer planter fra områder denne skarabiden er påvist er spesielt utsatt. Naturlig utbredelsesområde er i Asia. Den har spredd og etablert seg i de fleste statene i USA, men er foreløpig ikke påvist i Europa. Larvene til Exomala orientalis er jordlevende og spiser på røttene til en lang rekke planter, men gras er mest utsatt.

Forveksling

Larvene likner larvene til naturlig forekommende oldenborrer, men kan skilles med kjennetegn på siste bakkroppsledd. Larvene av Exomala orientalis kan skilles fra liknende larver av norske arter ved å studere bl.a. analåpningens form og behåring på larvenes bakkropp. De har to parallelle, langsgående rader med hår (11-15 i hver rad) mot midten på undersiden av bakerste kroppsledd. Analåpningen er tverrgående i motsetning til v- eller y- formet som hos andre liknende arter.

De voksne individene skilles relativt lett fra naturlig forekommende skarabider som forekommer i grastorv. Exomala orientalis likner Blitopertha pallidipennis, kan kan skilles på enkelte distinkte kjennetegn på forbrystet.

Utseende

Voksne individer er 13,5 x 7,5 mm store og strågule til brunsvarte i fargen. De fleste individer har symmetriske, trekantformede, svarte tegninger på brystet (thorax) med en lysere midtlinje mellom. Størrelsen på, avstanden mellom, og antallet av disse tegningene varierer. Noen individer mangler tegningene fullstendig. Fargen og tegningene på dekkvingene varierer også. Som oftest finnes svarte bånd på dekkvingene, men på mange individer mangler disse båndene.
Eggene er melkehvite, ovale og glatte, ca. 1 mm i diameter. Modne egg er litt større og noe mer kuleformet, ca. 1,6 x 1,9 mm.


Larvene er hvite og har samme form som larvene til naturlig forekommende oldenborrer. Nyklekte larver er ca. 4-8 mm lange med en hodekapsel som er ca. 1,2 mm bred. Larver i andre stadium er ca. 15 mm lange med ca. 1,9 mm bred hodekapsel. Tredjestadiums larver er ca. 20-25 mm lange og har en hodekapsel på ca. 2,9 mm.


Puppen er en typisk billepuppe. Den er ca. 10 mm lang og 5 mm bred (målt på den bredeste delen av puppen). Hanpupper og hunpupper kan skilles ved at hanpuppene har to «lapper» på undersiden bak 9. segment.

Utbredelse

Exomala orientalis er ikke påvist i Norge. Den er en karanteneskadegjører og Mattilsynet skal varsles ved evt. funn. Naturlig utbredelsesområde er i Asia og den har spredd seg til flere stater øst i USA og er etablert der. Den har foreløpig ikke etablert seg i Europa.

Vertplanter

Larvene til Exomala orientalis er jordlevende og spiser på røttene til en lang rekke planter. Gras er mest utsatt, men også grønnsaker, bær, ulike blomster, potteplanter og planteskoleplanter kan angripes. De voksne billene spiser på blomstene til bl.a. roser, georginer, iris, floks og stokkroser.

Livssyklus

I New York (USA) og i Korea har Exomala orientalis en ettårig livssyklus. Enkelte individer kan imidlertid overvintre to ganger som larve. I New York-området begynner voksne biller å komme fram fra slutten av juni. Svermetoppen er ca. midten av juli. I Korea starter klekkingen av de voksne i slutten av mai, med en topp i midten av juni. De voksne billene er dårlige flyvere, men kan fly korte avstander på dagtid. De er hovedsakelig aktive om kvelden, men egglegging skjer både om dagen og om natten. Fra parring til egglegging starter tar det vanligvis ca. 5 dager, men egglegging kan forekomme allerede en dag etter parring. Eggleggingsperioden varer i inntil 20 dager etter parring.  En hunn legger i gjennomsnitt 25 egg.  Eggene legges enkeltvis i fuktig jord, i 2,5 – 23 cm dybde.


Eggene klekker etter 17-25 dager, avhengig av temperatur og fuktighet i jorda. Det er 3 larvestadier. Nyklekte larver spiser på plantenes røtter i inntil 30 dager før gjennomføring av første hudskifte. I New York-området består populasjonen hovedsakelig av første larvestadium i august. I begynnelsen av september er det hovedsakelig andre stadiums larver og i begynnelsen av oktober er det hovedsakelig larver i tredje stadium å finne i jorda.

Skadevirkninger

Det er hovedsakelig larvene som gjør skade ved at de gnager på plantenes røtter, særlig gras og grønnsaker. Skaden varierer etter jordtype og andre faktorer, og er nok verst i klippede gressplener som f.eks. golfbaner. De voksne billene gjør kosmetisk skade ved at de spiser på blomstene til bl.a. roser, georginer, floks og stokkroser.

Spredning

Spredningsveier/introduksjonsrisiko

E. orientalis kan bli introdusert til Norge ved import av plantemateriale fra områder der arten finnes. Det er størst fare for introduksjon ved import av planteskoleplanter og andre planter/blomster med jord. Både egg, larver, pupper og voksne biller følge med disse plantene. I tillegg kan voksne biller følge med import av snittblomster og kvister i lukket emballasje.

Identifikasjon

Bilder av kjennetegn ved identifikasjon av skarabidelarver tilknyttet gras, inkl. E. orientalis (USA): Identification of White Grubs in Turfgrass (Ohio State University, USA)

Bekjempelse

Exomala orientalis er vurdert som en karanteneskadegjører og står oppført i vedlegg 1 til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Funn eller mistanke om funn av E. orientalis i Norge må derfor straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter tiltak som hindrer etablering og videre spredning av skadegjøreren.
Artens feromon er identifisert og det er mulig å benytte feromonfeller til overvåking av voksne hanbiller.

Litteratur

CABI - Invasive Species Compendium. Datasheet report for Exomala orientalis (oriental beetle) (Besøkt:12.3.2021)
EFSA PLH Panel (EFSA Panel on Plant Health), Bragard, C, Dehnen‐Schmutz, K, Di Serio, F, Gonthier, P, Jacques, M‐A, Jaques Miret, JA, Justesen, AF, Magnusson, CS, Milonas, P, Navas‐Cortes, JA, Parnell, S, Potting, R, Reignault, PL, Thulke, H‐H, Van der Werf, W, Civera, AV, Yuen, J, Zappalà, L, Czwienczek, E, Streissl, F and MacLeod, A, 2020. Scientific Opinion on the pest categorisation of Exomala orientalis. EFSA Journal 2020;18(4):6103, 29 pp. (Besøkt: 12.3.2021)
EPPO Global Database – Exomala orientalis (ANMLOR). (Besøkt: 12.3.2021)
Miljø- og Fødevareministeriet, Landbrugsstyrelsen, Danmark. Informasjon om Anomala orientalis. (Besøkt: 12.3.2021)



Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO