NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.05.2021 00:16


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Actinomycetales        Microbacteriaceae        Clavibacter michiganensis subsp michiganensis

Clavibacter michiganensis subsp michiganensis

Clavibacter michiganensis subsp michiganensis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
SIMEON ROSSMANN
OPPDATERT:
17. november 2020
Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis er en karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn må rapporteres til Mattilsynet. Dersom arten påvises i Norge må det iverksettes tiltak som hindrer etablering og videre spredning. Bakterien, som sprer seg primært med smittede frø, forårsaker visning og vevskader i tomatplanter og frukt. Biologiske eller kjemiske midler til bekjempelse finnes ikke, smittede planter må destrueres for å forhindre spredning.

Utbredelse

Bakterien finnes i flere land i Afrika, Amerika, Asia, Europa og Oseania. I Norge har bakterien blitt utryddet på 1950-tallet. Et funn i ett veksthus for økologiske tomater i Sverige i 2017 førte til destruering av smittet materiale og sykdommen har blitt klassifisert som fraværende i Sverige deretter. I Russland er bakterien utbredt.

Vertplanter

Hovedvert: Solanum lycopersicum (tomat)

 

Kan være vertsplanter:

- Phaseolus vulgaris (hagebønne)

- Pisum sativum (sukkerert/ hageert)

- Solanum nigrum (svartsøtvier)

- Solanum pectinatum

- Solanum quitoense (naranjilla)

- Solanum triflorum

- Zea mays (mais) 

Overlevelse og spredning

Sykdommen sprer seg hovedsakelig med smittede frø hvor bakteriene ikke fører til synlige skader og kan overleve i flere år. C. michiganensis subsp. michiganensis kan også overleve i flere måneder (opptil flere år, varierer med temperatur) på planterester i jord. Planter blir dermed smittet via frø eller gjennom sår i røtter, stengel og blad hvis bakterien er i jord eller kommer i kontakt med sårede overflater på andre måter (f. eks. verktøy i veksthus). Vertsplanten Solanum nigrum (svartsøtvier) vokser vilt i Norge, men smitteoverføring av sykdommen til og fra viltvoksende planter er usannsynlig siden norske tomater for tiden produseres utelukkende i veksthus.

Symptomer/skade

I den tidlige fasen av symptomutviklingen visner bladene uregelmessig, fra utsiden inn med krølling, eller fra side til side med blader på en halvdel av et skudd helt visnet, mens bladene på den andre halvdelen virker friske. Tørre, harde vevsflekker med hvit til brun farging kan utvikle seg på stengel eller frukt. På frukt kalles disse ''bird’s-eye spots'' (fugleøye-flekker). I senere stadier visner hele planten, og misfarging kan observeres i vaskulære vev på innsiden av stengelen, som tørker ut delvis eller helt som følge av blokkert væsketransport.

Tiltak

Funn må rapporteres til Mattilsynet og tiltak må tas umiddelbart. Siden det ikke finnes noen biologiske eller kjemiske bekjempelsesmetoder mot C. michiganensis subsp. michiganensis må plantemateriale med påvist smitte destrueres. Latent smitte kan være tilstede i planter som har vært i nærheten av smittet materiale, selv om de ikke har noen synlige symptomer og virker friske. Det er derfor viktig å destruere alle vertsplanter samt vekstmedium (jord) hvor plantene ble dyrket.

Litteratur

CABI Invasive Species Compendium. ''Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis (bacterial canker of tomato)''. https://www.cabi.org/isc/datasheet/15338 [09/11/2020].

EPPO Global Database. Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis (CORBMI). https://gd.eppo.int/taxon/CORBMI [09/11/2020].

León, L de, F Siverio, MM López, A Rodríguez. 2011. Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis, a seedborne tomato pathogen: healthy seeds are still the goal. PlantDis 95:1328-1338.

 

 

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO