NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 26.10.2020 02:08


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Staphylinoidea        Aleochara bilineata

Aleochara bilineata

Aleochara bilineata

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
14. september 2020
Voksne Aleochara bilineata er lett gjenkjennelig på sine korte forvinger (elytra) som gjør bakkroppen synlig. De er aktive polyfage predatorer mot fluelarver og –pupper i landbrukskulturer, særlig i grønnsaker. 

Utseende

Aleochara bilineata er svart og 5-6 mm i lengde. Larvene er mangeleddet med brystbein og korte antenner. De er vingeløse, kremhvite til gulbrune.

Utbredelse

Aleochara bilineata er påvist naturlig i Sør-Norge, Midt-Norge og i Nord-Norge.

Livssyklus

Aleochara bilineata legger eggene sine i fuktig jord nær planter som er infisert med fluelarver. Larvene klekker etter 5 dager og kryper inn i hver sin fluepuppe som de bruker som matkilde. De forpupper seg inne i den oppspiste fluepuppa, og utvikles til voksen kortvinge etter 30-40 dager. Utvikling fra egg til voksen tar ca. 6 uker og det er ca. 2 generasjoner per år. Aleochara bilineata overvintrer som første larvestadium inne i en fluepuppe.

Vertsspekter

Både larvene og de voksne billene er predatorer. De foretrekker fluelarver og pupper i slekten Hylemya og Delia, som f.eks. løkflue og kålflue.

Bruk i biologisk kontroll

Aleochara bilineata forekommer naturlig i Norge, hvor den er en kjent predator på flueegg og -larver. Den parasitterer også pupper av kålflue og løkflue, og bidrar dermed til å minske populasjonen av disse. Masseutslipp av A. bilineata for biologisk bekjempelse på friland er diskutert i mange år, og en omfattende studie er utført i England. Konklusjonen er at det er store utfordringer med å forutsi riktig tidspunkt for utslipp og antall rovbiller (doser) som trengs for å oppnå effektiv bekjempelse. Videre fant man att effektiviteten er svært avhengig av hvilken plantekultur som dyrkes.

En litteraturgjennomgang i 2013 viste at A. bilineata kan angripe ikke-målorganismer og dermed ha negativ virkning på lokal biodiversitet. Preparater med denne arten bør derfor ikke importeres og brukes i Norge før det foreligger mer informasjon om eventuell miljørisiko. Dyrkere kan isteden legge til rette for naturlige populasjoner av A. bilineata. Eksempler på tilrettelegging er å dyrke i vekstmedium hvor rovbillene trives, f.eks. i jord, torv, kokos og vermikulitt. Det er også viktig å unngå bruk av skadelige plantevernmidler (sjekk «side effect» lister). Andre tiltak er å fôre rovbillene med en diett av små jordboende insekter. Det er også mulig å flytte rovbillene til planter med skadedyr-angrep.

Litteratur

Artsdatabanken 2020. https://artsdatabanken.no/Taxon/Aleochara%20bilineata/11483

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sundbye, A. & Björkman, M. 2014. Nytteorganismer (del 5) - Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland. Gartneryrket 9, p. 35-41.


                           Publisert 22. mars 2020

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO