NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 26.10.2020 00:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Staphylinoidea        Dalotia coriaria

Dalotia coriaria

Dalotia coriaria

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
14. september 2020
Voksne Dalotia coriaria (synonym: Atheta coriaria) er lett gjenkjennelig på sine korte forvinger som gjør bakkroppen synlig, derav navnet «kortvinger». De er aktive polyfage predatorer mot små insektlarver og –pupper i jorda i landbrukskulturer, særlig i grønnsaker.

Utseende

Voksne Dalotia coriaria er brunsvarte rovbiller med 3-4 mm lang kropp med korte forvinger (elytra). De kan fly, men oppholder seg mest i eller oppå jorda (vekstmediet). Larvene er mangeleddet kremhvite til gulbrune med 3 par brystbein og korte antenner.

Utbredelse

Dalotia coriaria ble oppført på EPPOs liste i 2012 og er etablert i store deler av Europa, inkludert Sverige og Finland. Den ble registrert første gang i Norge i 1919, og er i dag naturlig forekommende på lavlandet fra Sørlandet og Østlandet til Sør-Trøndelag. Den har potensiale til å spre seg videre nordover og oppover i høyden.

Vertsspekter

Dalotia coriaria spiser og fullfører sin utvikling på en diett med jordboende insektstadier (egg, larver, pupper) av f.eks. hærmygg, vannfluer og trips. Det er også rapportert at den kan spise egg av kålflue og løkflue.

Livssyklus

Dalotia coriaria har 3 larvestadier i jorda som alle er rovdyr. Utvikling fra egg til voksen tar kun 21-22 dager ved 25 ºC. Diapause er ikke påvist hos denne arten.

Bruk i biologisk kontroll

I Europa selges preparater med D. coriaria for bruk i veksthus, men disse preparatene er foreløpig ikke godkjent i Norge. Leverandørene anbefaler ikke bruk på friland fordi det er en svært mobil art. Det er utført forskningsprosjekter, hvor det blant annet er undersøkt ulike strategier for å etablere D. coriaria (larver og voksne) i torvplugger som følger med plantene ut i feltet. Det er også sett på effekten av gjentatte utslipp tidlig i sesongen. Begge strategier har potensiale for å være effektive, men det trengs videre forskning for å utvikle en bra og kostnadseffektiv strategi for bruk på friland.

Effekten av utslipp av D. coriaria på lokal fauna bør også vurderes, før preparater med denne arten er aktuell for bruk på friland i Norge. Dyrkere kan isteden legge til rette for naturlige populasjoner av D. coriaria. Eksempler på tilrettelegging er å dyrke i vekstmedium hvor rovbillene trives, f.eks. i jord, torv, kokos og vermikulitt. Det er også viktig å unngå bruk av skadelige plantevernmidler (sjekk «side effect» lister). Andre tiltak er å fôre rovbillene med en diett av små jordboende insekter. Det er også mulig å flytte rovbillene til planter med skadedyr-angrep.

Litteratur

Artsdatabanken 2018. https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/334

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sundbye, A. & Björkman, M. 2014. Nytteorganismer (del 5) - Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland. Gartneryrket 9, p. 35-41.


                              Publisert 23. mars 2020

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO