Dalotia coriaria

Utseende

Voksne Dalotia coriaria er brunsvarte rovbiller med 3-4 mm lang kropp med korte forvinger (elytra). De kan fly, men oppholder seg mest i eller oppå jorda (vekstmediet). Larvene er mangeleddet kremhvite til gulbrune med 3 par brystbein og korte antenner.

Utbredelse

Dalotia coriaria ble oppført på EPPOs liste i 2012 og er etablert i store deler av Europa, inkludert Sverige og Finland. Den ble registrert første gang i Norge i 1919, og er i dag naturlig forekommende på lavlandet fra Sørlandet og Østlandet til Sør-Trøndelag. Den har potensiale til å spre seg videre nordover og oppover i høyden.

Byttedyr/ vertsspekter

Dalotia coriaria spiser og fullfører sin utvikling på en diett med jordboende insektstadier (egg, larver, pupper) av f.eks. hærmygg, vannfluer og trips. Det er også rapportert at den kan spise egg av kålflue og løkflue.

Livssyklus

Dalotia coriaria har 3 larvestadier i jorda som alle er rovdyr. Utvikling fra egg til voksen tar kun 21-22 dager ved 25 ºC. Diapause er ikke påvist hos denne arten.

Bruk i biologisk kontroll

Et biologisk preparat med D. coriaria ble godkjent i Norge i januar 2021. Preparatet kan brukes mot jordboende stadier av hærmygg, vannfluer og amerikansk blomstertrips i prydplanter, grønnsaker, krydderurter, frukt- og bærvekster i veksthus, plasttunnel og innendørs. Leverandørene anbefaler ikke bruk på friland fordi det er en svært mobil art. Det er utført forskningsprosjekter, hvor det blant annet er undersøkt ulike strategier for å etablere D. coriaria (larver og voksne) i torvplugger som følger med plantene ut i feltet. Det er også sett på effekten av gjentatte utslipp tidlig i sesongen. Begge strategier har potensiale for å være effektive, men det trengs videre forskning for å utvikle en bra og kostnadseffektiv strategi for bruk på friland.

Effekten av utslipp av D. coriaria på lokal fauna bør også vurderes, før preparater med denne arten er aktuell for bruk på friland i Norge. Dyrkere kan isteden legge til rette for naturlige populasjoner av D. coriaria. Eksempler på tilrettelegging er å dyrke i vekstmedium hvor rovbillene trives, f.eks. i jord, torv, kokos og vermikulitt. Det er også viktig å unngå bruk av skadelige plantevernmidler (sjekk «side effect» lister). Andre tiltak er å fôre rovbillene med en diett av små jordboende insekter. Det er også mulig å flytte rovbillene til planter med skadedyr-angrep.

Litteratur

Artsdatabanken 2018. https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/334

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sundbye, A. & Björkman, M. 2014. Nytteorganismer (del 5) - Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland. Gartneryrket 9, p. 35-41.

VKM 2020. Risk assessment of the biological control product Atheta-System with the organism Atheta coriaria Kraatz. Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 2020:12. 28 s.

Biobest: https://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-pest-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/atheta-system-4653/

Koppert: https://www.koppertus.com/atheta/

                              Publisert 23. mars 2020