NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.11.2022 17:09


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Blomsterfluer        Dobbeltbåndet blomsterflue

Dobbeltbåndet blomsterflue

Episyrphus balteatus

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
18. november 2022
Voksne Episyrphus balteatus er gule og svarte nyttedyr, som kan ligne små veps. Larven lever av bladlus, bartrelus og andre mindre skadeinsekter. Blomsterflua E. balteatus selges som plantevernpreparater og brukes til biologisk bekjempelse av bladlus i bl.a. grønnsaker i Europa. I Norge er det ingen godkjente preparater med E. balteatus, men arten finnes naturlig og kan fly inn og bekjempe lus i kulturer i veksthus, plasttunnel og på friland.
  • Voksen blomsterflue (Episyrphus balteatus) (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Larve av blomsterflue på edelgran med lus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Blomsterflue egg på edelgranbar (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Blomsterfluelarve på edelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)

Utseende

Voksne E. balteatus er 1-2 cm lange. De har gulbrunt bryst og bakkroppen har brede gulorange og smale svarte striper, og kan ligne en liten veps. Eggene er smalt avlange og hvite til grålige, og kan sees med det blotte øyet. Larvene er 1-2 cm lange, gråhvite og delvis gjennomsiktige, slik at innvollene syns gjennom huden. De kan ligne på en liten igle, hvor den geleaktige kroppen er bredest bakerst, og smalner av framover mot hode. Puppen ligger inne i et brunt, hardt og pæreformet skall med et mørkere bølgemønster som sitter fast på bladet.

Utbredelse

Dobbeltbåndet blomsterfluer er gode flygere, og kan migrere over store avstander. Størsteparten av blomsterfluepopulasjonen overvintrer i Sør-Europa og Nord-Afrika, og flyr nordover til Nord-Europa og Norge om våren. Om høsten flyr de sørover igjen. En liten del av blomsterfluepopulasjonen går antakelig i diapause som befruktede hunner, og overvintrer i Nord-Europa. Hvis det har vært gunstige forhold i vintermånedene, kan blomsterfluene komme til Norge i store mengder om våren. Om sommeren er dobbeltbåndet blomsterflue vanlig å finne i hele Sør-Norge og helt nord til Lofoten.

Livssyklus

Den voksne blomsterflue-hunnen trenger nektar og pollen for å produsere egg, og søker seg derfor til blomster for å ta til seg næring. Hannen etablerer et territorium for å tiltrekke hunner. Han markerer det utvalgte arealet ved å jage andre hanner på flukt, og håper at hunnene skal finne stedet hans attraktivt. Etter parring og næringsopptak leter hunnen opp planter med lus. Hun tiltrekkes av lukten av honningdugg som lusene produserer og duftstoffet som de skiller ut fra ryggrørene. Blomsterfluehunnen legger eggene i eller rett i nærheten av lusekoloniene. Hun foretrekker blader med lite bladhår, som på roser og paprika. En hunn kan i gjennomsnitt legge 500 egg ved 20 °C. Hun justerer eggmengden etter hvor mange lus hun finner, slik at larvene skal få nok mat.

Mens voksne blomsterfluer er aktive om dagen, vil larvene jakte og angripe lus om natten. De har et par kraftige munnkroker som de griper tak i lusa med. Deretter suger de ut saften av lusa og etterlater tomme hudrester. Blomsterfluelarven kan spise 200-500 lus i løpet av larveperioden, avhengig av lusart og -tetthet. De tar dermed godt for seg i luskolonien, og kan renske plantemateriale for lus i løpet av få dager. Når larven har spist seg god og mett etter å ha fullført 3 larvestadier, stopper den å spise. Deretter tømmer den magen for innhold, og larvehuden herdes til et beskyttende, hardt skall. Larven forpupper seg inne i dette skallet. Dette skjer som regel i nærheten av luskolonien der blomsterfluelarven har levd.

En generasjon tar ca. 1 måned ved normale sommertemperaturer i Sør-Norge. Dobbeltbåndet blomsterfluene har antakelig 2 generasjoner per år hos oss.

Byttedyr/ vertsspekter

Larvene lever av bladlus og bartrelus. De spiser de fleste lusarter, og tar både voksne og unge lus. De kan også spise små sommerfugllarver, skjoldlus, o.a. små insekter. Voksne blomsterfluer er blomstersøkene og lever av pollen og nektar. Blomsterfluene er viktige pollinatorer for mange plantearter, både ville og dyrkede urter, busker og trær.

Bruk i biologisk kontroll

Larvene til dobbelbåndet blomsterflue er grådige nyttedyr mot lus. Det er derfor produsert preparater med arten som vært brukt til biologisk bekjempelse av bladlus i veksthus siden 1999 i Europa. Preparatet kan f.eks. bestå av små flasker med blomsterfluepupper som klekker til blomsterfluer, som flyr ut i veksthuset. Foreløpig er slike preparater ikke godkjent i Norge. Men arten finnes naturlig og kan fly inn og bekjempe lus i kulturer i veksthus, plasttunnel og på friland. Vi bør derfor tilrettelegge slik at blomsterfluene trives. Det er flere tiltak som kan iverksettes for å gjøre plantekulturen attraktiv for blomsterfluene.

Blomstrende kantsoner
Så eller plant blomsterrike planter eller lag en liten blomstereng med mange forskjellige nektar- og pollenrike, blomstrende arter i eller rundt den aktuelle plantekulturen. Blomsterfluene er gode flygere, og finner fram til blomstene og lus i plantekulturen dersom de finner det attraktivt.

Dobbeltbåndet blomsterfluer besøker mange forskjellige blomster. De er svært glad i blomster i kurvplantefamilien, men søker seg også til planter i andre plantefamilier. En undersøkelse i en engelsk botanisk hage viste f.eks. at dobbeltbåndet blomsterflue besøkte tistler, haukesjegg, hjortetrøst, ryllik, loppeurt, knoppurt, blåknapp, kardeborre, kattehale, mjølke og ormehode. Dette er antakelig bare en liten del av matseddelen. I et forsøk fra USA ble ulike blomsterfluearter fanget på silkedodre, bokhvete, honningurt, blomstrende grønnkål og sennep, agurkurt og blomkarse.

Lett tilgjengelig plantekultur
Ta en titt etter blomsterfluer i nærmiljøet, og registrer hvilke planter de besøker. Gjør avstanden kort fra blomster til roser o.a. planter som er utsatt for lusangrep. Da finner blomsterfluene både næring til seg selv og lus til larvene uten at de behøver å søke aktivt.

Sørg også for at blomsterfluene som forekommer naturlig finner veien inn i veksthuset ved å holde lufteluker og dører åpne på varme sommerdager. Innplanting av blomstrende planter mellom plantene som angripes av lus vil hjelpe blomsterfluene til å finne veien inn i veksthuset og til luskoloniene. De voksne blomsterfluer vil hjelpe til med bestøvning av plantene, og blomsterfluelarvene vil hjelpe til med å holde plantene rene for lus.

Litteratur

Goulson D and Wright N (1998). Flower constancy in the hoverflies Episyrphus balteatus (Degeer) and Syrphus ribesii (L.) (Syrphidae). Behavioural Ecology 9 (3), 213-219.

Hogg BN, Bugg RL and Daane KM (2011). Attractiveness of common insectary and harvestable floral resources to beneficial insects. Biological Control 56, 76-84.

Malais MH & Ravensberg WJ, 2003. Knowing and recognizing. The biology of glasshouse pests and their natural enemies. Koppert BV, The Netherlands. 288 pp.

Natural History Museum. Episyrphus balteatus (marmalade hoverfly) https://uk.inaturalist.org/observations?taxon_id=52482

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Sundby R (1995). Insekter og deres mangfoldige verden. Oslo: Landbruksforlaget.

                   Publisert 23. mars 2020

Nært beslektet

Bilder


Voksen blomsterflue (Episyrphus balteatus) (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Larve av blomsterflue på edelgran med lus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Blomsterflue egg på edelgranbar (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Blomsterfluelarve på edelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO