NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.11.2024 04:14


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Strophosoma

Strophosoma

Strophosoma capitatum

SKREVET AV:
Paal Krokene
OPPDATERT:
6. november 2019
Strophosoma capitatum er bredsnutebiller som ikke kan fly. De sprer seg ved å gå. Større populasjoner kan bygge seg opp lokalt. Størst skader der det er plantet gran på nye hogstfelt hvor bredsnutebillene finner lite annen mat. Gnager på barnåler av gran, og i ekstreme tilfeller på barken. Nålerestene blir stående igjen som «dårlige sagblad».
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Vertplanter

gran (Picea abies)
furu (Pinus sylvestris)

Biologi

Grå 3 – 5 mm lange snutebiller som finnes i store deler av landet og spiser på mange ulike vekster.

Hunnene legger egg om sommeren som klegger til larver. Disse spiser røtter, men den skoglige betydningen som skogskadegjører er ikke kjent i Norge.

Forpuppingen er trolig om sommeren andre sesong. De voksne billene klekker litt senere, og har næringsgnag på granplantene fra ettersommer til høsten.

De voksne billene overlever, men kanskje også larver.
Bredsnutebiller kan ikke fly. De sprer seg ved å gå. Større populasjoner kan bygge seg opp lokalt.

Symptomer/skade

Larvene gnager på plantenes røtter, men det er de voksne billene som gjør mest skade med sine gnag på nålene. Nålene fortæres ikke fullstending, men gnages langs kanten på begge sider slik at det står igjen lange, mer eller mindre sagtannete nålerester. Gnagene skjer dels om våren-forsommeren og dels om høsten.

Nålegnaget til de voksne insektene kan lokalt gi stor dødelighet på småplanter, spesielt rett etter utplanting. I tillegg kan larvene skade plantenes røtter. Tørre, varme sommere medfører ofte økt skadefrekvens. Furubeplantninger på brent mark kan bli utsatt for kraftige angrep.

Litteratur

Rapporter funnn eller skade av Strophosoma capitatumskogskader.nibio.no 

Bilder


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO